Det du bør vite om lungebetennelse (pneumoni)

Hva er symptomene på lungebetennelse (pneumoni)?

Pneumoni er vanligvis en infeksjon som rammer lungene, og som kan være alvorlig og livstruende dersom den ikke behandles. De vanligste symptomene er plutselig høy feber, frysninger og kuldefølelse, hoste, samt produksjon av tykt og farget (gul, grønn eller brun) slim. I tillegg kan enkelte typer lungebetennelse i starten gi nedsatt appetitt, slapphet, muskel- og leddsmerter i noen dager, og deretter utvikle seg til tørrhoste, økt feber, kvalme, hodepine og sjelden oppkast. Spesielt rask pust, piping i brystet, svetting og en generell følelse av utmattelse kan også være påfallende.

Disse symptomene kan tidvis forveksles med andre luftveisinfeksjoner som forkjølelse. Dersom plagene forverres eller ikke går over i løpet av noen dager, bør man spesielt hos personer i risikogruppen kontakte helsepersonell for å utelukke lungebetennelse.

Hvordan stilles diagnosen pneumoni?

Når du oppsøker lege, utføres en grundig klinisk undersøkelse, og dersom det finnes typiske funn, bekreftes diagnosen vanligvis med et røntgenbilde av lungene. I noen tilfeller kan det også være aktuelt med blodprøver og prøver av slim. Tidlig diagnose er svært viktig for et vellykket behandlingsforløp.

Er lungebetennelse (pneumoni) smittsom?

Årsaken til pneumoni er som regel bakterier, virus eller sjeldnere sopp. Øvre luftveisinfeksjoner som legger til rette for sykdommen (for eksempel influensavirus) er svært smittsomme og kan lett spres gjennom hoste og nysing. I tillegg øker smittefaren dersom gjenstander som glass, skjeer eller håndklær som er brukt av en smittet person, deles med andre.

Lungebetennelse kan være alvorlig og medføre høy komplikasjonsrisiko, særlig hos små barn, eldre, personer med svekket immunforsvar eller kroniske sykdommer. På verdensbasis er pneumoni blant de vanligste infeksjonssykdommene og en ledende dødsårsak.

Hvilke risikofaktorer kan føre til utvikling av pneumoni?

Enkelte forhold kan gjøre det lettere å utvikle lungebetennelse. Blant disse:

• Økende alder: Risikoen øker hos personer over 65 år.

• Kroniske helseproblemer: Astma, KOLS, bronkiektasi, lunge- eller hjertesykdom, nyre- eller leversykdommer, diabetes og svekket immunforsvar (for eksempel AIDS, blodsykdommer, organtransplantasjon).

• Røyking og alkoholbruk: Svekket forsvar i lungene.

• Svelgevansker: Særlig etter slag, nevrologiske sykdommer eller lidelser som påvirker muskel- eller nervesystemet.

• Hyppig oppkast eller aspirasjon av mageinnhold til luftveiene

• Nylig gjennomgått større operasjoner

• Perioder med utbredte virusinfeksjoner som influensa

Å være bevisst på disse faktorene og kontrollere dem der det er mulig, bidrar til å redusere risikoen for å utvikle lungebetennelse.

Hva kan gjøres for å forebygge pneumoni?

Forebyggingsstrategier mot lungebetennelse kan oppsummeres slik:

• Effektiv behandling av kroniske sykdommer og regelmessige legekontroller

• Et balansert og tilstrekkelig kosthold, samt å unngå stress

• Å følge hygieneregler (vaske hendene regelmessig, unngå folkemengder)

• Bekjempe bruk av tobakk, alkohol og andre rusmidler

• Ta nødvendige forholdsregler ved svelgevansker

• Unngå folkerike steder og bruke maske spesielt under influensaepidemier

• Streng overholdelse av hygieneregler i omgivelsene til personer med svekket immunforsvar og risikogrupper

Noen typer influensa og lungebetennelse kan forebygges med vaksine. Influensavirus kan alene forårsake lungebetennelse, men kan også svekke kroppen og legge til rette for bakteriell pneumoni. Derfor er det viktig for personer med svekket immunforsvar eller i risikogruppen å ta influensavaksine i anbefalt periode hvert år (vanligvis mellom september og november).

Når er pneumokokkvaksine nødvendig?

Streptococcus pneumoniae er en av de vanligste årsakene til lungebetennelse på verdensbasis. Pneumokokkvaksinen anbefales spesielt til personer over 65 år, kroniske hjerte- og lungesyke, diabetikere, personer uten milt, de med visse blodsykdommer, kronisk nyresykdom eller svekket immunforsvar. Den kan også være nødvendig for personer med nedsatt immunforsvar og voksne med AIDS. Vaksinen gis i en muskel og kan vanligvis gjentas hvert femte år.

Vaksinasjon bør ikke utføres under influensainfeksjon eller ved høy feber. Influensavaksinen skal heller ikke gis til personer med eggallergi. Bivirkningene av både influensa- og pneumokokkvaksinen er vanligvis milde og forbigående; det kan oppstå smerte eller rødhet på injeksjonsstedet, kortvarig slapphet og lett feber.

Hvordan behandles lungebetennelse (pneumoni)?

Mange tilfeller av lungebetennelse kan behandles hjemme, men alvorlige tilfeller eller risikogrupper må overvåkes på sykehus. Behandlingen planlegges av legen ut fra årsaken til lungebetennelsen, pasientens generelle helsetilstand og alvorlighetsgraden av symptomene. Anbefalte medisiner er vanligvis antibiotika (ved bakteriell pneumoni), febernedsettende og rikelig væskeinntak. Ved alvorlig forløp, behov for pustestøtte eller intensivbehandling, er sykehusinnleggelse nødvendig.

Tidlig igangsatt behandling øker sjansen for å lykkes betydelig. Ved forsinket behandling eller alvorlig sykdomsforløp øker risikoen for komplikasjoner og død. Derfor må pasientene alltid følge legens råd i rekonvalesensperioden.

Ofte stilte spørsmål

1. Er lungebetennelse (pneumoni) smittsom?

Noen typer lungebetennelse forårsaket av virus og bakterier kan smitte fra person til person. Spesielt øvre luftveisinfeksjoner (f.eks. influensa) er svært smittsomme, men ikke alle årsaker til pneumoni er like smittsomme.

2. Hvilke aldersgrupper er mest utsatt for lungebetennelse?

Spesielt spedbarn, små barn, voksne over 65 år, personer med kroniske sykdommer og de med svekket immunforsvar kan få et alvorligere og farligere sykdomsforløp.

3. Hva er de første symptomene på lungebetennelse?

I starten kan det oppstå feber, frysninger, kuldefølelse, hoste og slim. Slapphet, nedsatt appetitt og hodepine kan også forekomme.

4. Hvordan stilles diagnosen pneumoni?

Diagnosen stilles av lege ved undersøkelse, røntgenbilde av lungene og eventuelt blod- eller slimprøver.

5. Når bør jeg oppsøke lege?

Ved høy feber, kraftig hoste, fargeforandring på slim, pustevansker eller hvis du føler deg svært slapp, bør du oppsøke lege uten opphold.

6. Er det mulig å behandle lungebetennelse hjemme?

Ved milde tilfeller er det mulig å bli frisk med medisiner og pleie anbefalt av lege. Men dersom symptomene er alvorlige, du tilhører en risikogruppe eller tilstanden forverres, må du kontakte sykehus.

7. Hvem anbefales influensa- og pneumokokkvaksine til?

Først og fremst til personer over 65 år, de med kroniske sykdommer, personer med svekket immunforsvar og alle i risikogruppen. Du kan få informasjon om dine personlige risikofaktorer fra legen din.

8. Hvordan er rekonvalesensperioden etter lungebetennelse?

De fleste blir helt friske i løpet av noen uker. Men hos eldre, personer med underliggende sykdommer eller alvorlige tilfeller kan rekonvalesensperioden bli lengre. Tilstrekkelig hvile og legekontroller anbefales.

9. Kan lungebetennelse komme tilbake?

Ja, noen personer kan få lungebetennelse flere ganger. Tilstedeværelsen av underliggende risikofaktorer kan bidra til dette.

10. Er bivirkningene av vaksiner alvorlige?

De er vanligvis milde og kortvarige; symptomer som smerte på injeksjonsstedet, lett feber og slapphet kan forekomme. Ved sjeldne alvorlige reaksjoner bør medisinsk hjelp oppsøkes.

11. Øker røyking og alkoholbruk risikoen for pneumoni?

Ja, røyking og høyt alkoholinntak svekker lungens forsvar og øker risikoen for lungebetennelse.

12. Jeg har fått lungebetennelse, hvordan kan jeg beskytte meg selv?

Hvil, drikk rikelig med væske, bruk medisiner som foreskrevet av legen, unngå anstrengende aktiviteter og hold deg unna nærkontakt med andre så langt det er mulig.

13. Hva er den mest effektive måten å forebygge lungebetennelse på?

Å vaksinere seg, følge hygieneregler, holde risikofaktorer under kontroll og ikke forsømme regelmessige helsekontroller er blant de mest effektive metodene for å beskytte seg mot lungebetennelse.

Kilder

• Verdens helseorganisasjon (WHO), Oversikt over lungebetennelse og globale rapporter om lungebetennelse

• Centers for Disease Control and Prevention (CDC), Lungebetennelse — Forebygging, symptomer og behandling

• European Respiratory Society (ERS), Lungebetennelse: Retningslinjer og anbefalinger

• American Thoracic Society (ATS), Retningslinjer for samfunnservervet lungebetennelse

• The Lancet Respiratory Medicine, Global og regional byrde av sykehusinnleggelser for lungebetennelse