Diaré: Årsaker, Symptomer og Trygge Tilnærminger

Hva er diaré og hvordan utvikler det seg?

Diaré er et vanlig problem i fordøyelsessystemet, definert som avføring som er hyppigere, løsere og mer vannaktig enn normalt. Det oppstår vanligvis på grunn av infeksjonsmidler som kommer inn i tarmen, matintoleranser eller visse fordøyelsessykdommer. Siden det raskt kan føre til tap av væske og elektrolytter i kroppen, må det håndteres nøye, spesielt hos spedbarn, små barn, eldre og personer med svekket immunforsvar.

Diaré hos barn er en hyppig tilstand, men noen ganger kan det utvikles alvorlig væsketap (dehydrering). Spesielt hos nyfødte kan tegn på dehydrering oppstå kort tid etter at diaréen har startet; derfor er det svært viktig å overvåke dem nøye. Redusert mengde urin, tørr munn, gråt uten tårer, innsunkne øyne og uro hos spedbarn og små barn kan være viktige tegn på væsketap.

Hvordan gjenkjenne alvorlig og farlig diaré?

Noen typer diaré fører raskt til alvorlig tap av væske og elektrolytter i kroppen og kan utgjøre en livsfare. Denne tilstanden, som vanligvis utvikler seg på grunn av bakterielle toksiner som kolera (Vibrio cholerae), Clostridium difficile eller visse virale og parasittære infeksjoner, gjør at tarmene ikke kan reabsorbere væske, og kroppen mister raskt vann. Alvorlig tørste, lavt blodtrykk, slapphet, muskelkramper, forvirring og til og med sjokk kan oppstå som alvorlige symptomer. I slike tilfeller er det livreddende å søke akutt medisinsk hjelp i stedet for å forsøke behandling hjemme, spesielt for barn, eldre og personer med kroniske sykdommer.

Hva er advarselstegnene på farlig diaré?

Følgende symptomer kan indikere at diaréen har utviklet seg fra en vanlig tilstand til et mer alvorlig bilde:

• Oppblåsthet, smerte og kramper i magen

• Manglende kontroll over tarmbevegelser

• Høy feber

• Blod eller slim i avføringen

• Plutselig og markant vekttap

• Oppkast eller kvalme

• Uttalt tørste, tørr munn, redusert urinmengde og mørkfarget urin

• Irritabilitet, svimmelhet, lavt blodtrykk og endringer i bevissthet

Uro, innsunket fontanelle, tørr munn og færre våte bleier hos spedbarn kan være tegn på væsketap. Siden spedbarn og små barn ikke kan uttrykke sine plager, er det svært viktig at voksne som har ansvar for omsorgen, observerer nøye.

Typer diaré

Diaré klassifiseres vanligvis som følger:

Akutt diaré: En type diaré med plutselig start, ofte forårsaket av infeksjoner, og varer som regel mindre enn én uke.

Kronisk diaré: En tilstand som varer mer enn fire uker og vanligvis er assosiert med kroniske årsaker som irritabel tarm-syndrom, cøliaki eller inflammatoriske tarmsykdommer.

Sekretorisk diaré: Oppstår som følge av overdreven væskesekresjon i tarmen; bakterielle toksiner som kolera kan være årsaken.

Osmotisk diaré: Oppstår når stoffer som ikke absorberes i tarmen trekker til seg vann, for eksempel ved laktoseintoleranse.

Fet (steatoréisk) diaré: Avføringen blir fet, blank og illeluktende på grunn av fettabsorpsjonsforstyrrelser.

Hva er årsakene til diaré?

På verdensbasis er de vanligste årsakene til diaré hos barn og voksne virale og bakterielle infeksjoner. I tillegg:

• Parasittinfeksjoner

• Mat og drikkevann med ukjent opprinnelse, utilstrekkelig tilberedt eller uhygienisk

• Endringer i tarmfloraen forårsaket av visse medisiner, spesielt antibiotika

• Matintoleranser (for eksempel laktose- eller glutenfølsomhet)

• Kroniske tarmsykdommer (for eksempel Crohns sykdom, ulcerøs kolitt)

• Stress og psykologiske faktorer kan også påvirke tarmbevegelsene.

Hva er risikoene ved ubehandlet diaré?

Hvis barnet ditt har feber, oppkast og diaré og ikke får rettidig diagnose og behandling, kan ulike risikoer utvikle seg:

• Slapphet, nedsatt appetitt, betydelig reduksjon i livskvalitet

• Tørr munn, redusert urinproduksjon

• Bevisstløshet, og i alvorlige tilfeller koma og død

Alvoret av dehydrering kan øke mye raskere hos små barn enn hos voksne. Derfor må det ikke neglisjeres.

Håndtering av diaré hos barn og spedbarn

Diaré hos barn er oftest forårsaket av virus, og antibiotika er vanligvis ikke nødvendig. Når diaré og oppkast opptrer sammen, øker risikoen for væsketap. Hvis barnet har hyppig oppkast, ikke kan spise eller ikke får i seg væske, bør man absolutt konsultere en spesialist.

Hvordan gi væskestøtte hjemme?

Ved mild til moderat diaré hjemme er hovedmålet å erstatte tapte væsker og mineraler. Orale rehydreringsløsninger som kan kjøpes på apotek og blandes med vann, kan trygt brukes til dette formålet. Avhengig av barnets alder anbefales følgende:

• Under 2 år: Ett lite glass etter hver vannaktig avføring

• 2 år og eldre: Halvt eller helt vannglass

• Større barn: Så mye de klarer å drikke

Når oppkast øker, anbefales det å gi små mengder væske hyppig.

Hvordan bør ernæringen være?

Ernæringen bør ikke stoppes helt under diaréperioden; banan, yoghurt, risgrøt, kokt potet, kylling, fettfattige grønnsakssupper, ayran og brød, som er skånsomme for magen, bør foretrekkes. Søte, stekte, krydrede eller syrlige matvarer bør unngås da de kan forverre diaréen.

Støtte av tarmfloraen

Noen leger kan anbefale probiotiske tilskudd eller produkter som inneholder sink for å støtte tarmfloraen. Bruken av slike produkter bør alltid skje etter anbefaling fra helsepersonell.

Omsorg for spedbarn med diaré

Det viktigste i behandlingen av diaré hos spedbarn er å erstatte tapte væsker og mineraler på riktig måte. Amming bør fortsettes hyppig hos spedbarn som ammes. Orale rehydreringsløsninger gitt etter legens anbefaling kan brukes. Hvis spedbarnet er gammelt nok, kan risgrøt, kokt potet, most banan eller yoghurt tilsettes. Ved diaré som varer mer enn tre dager, feber eller blodig avføring, bør lege kontaktes.

Risikofaktorer ved diaré

Følgende faktorer øker risikoen for å utvikle diaré:

• Manglende amming (spesielt de første 4 månedene)

• Dårlig hygiene på tåteflasker og smokker

• Uegnede forhold for tilberedning/oppbevaring av mat og vann

• Utilstrekkelig miljøhygiene

• Svekket immunforsvar eller kroniske sykdommer

Smitteveier og forebygging av diaré

Infeksjoner overføres vanligvis via avføring-hånd-munn, samt gjennom usikkert vann og utilstrekkelig tilberedt mat. Det er viktig for forebygging å unngå å oppbevare oppvarmet mat på nytt i kjøleskapet, holde seg unna overfylte og hygienisk tvilsomme svømmebassenger, og unngå upasteurisert melk og produkter. Hygieneregler bør følges ved matlaging og servering, maten bør tilberedes godt og konsumeres fersk.

Når bør man kontakte lege?

Følgende situasjoner krever rask medisinsk hjelp:

• Hyppig og rikelig vannaktig avføring

• Ikke kunne drikke vann eller alvorlig utmattelse

• Feber over 38°C

• Gjentatt eller økende oppkast

• Blod i avføringen

• Redusert urinproduksjon, gråt uten tårer, tørr og rynkete hud

Man bør være ekstra oppmerksom hos eldre, spedbarn og personer med underliggende sykdommer.

Hvilke metoder brukes i diagnostikken?

Ved diagnostikk vurderes varigheten av symptomene, reisehistorie, nylig brukte medisiner og kostholdsvaner. Avhengig av typen diaré kan avføringsundersøkelser, laboratorietester og om nødvendig bildediagnostikk brukes. Ved kronisk diaré kan videre undersøkelser være nødvendig for å finne underliggende årsaker.

Behandlingsmetoder

Målet ved akutt diaré er å erstatte tapte væsker og mineraler og opprettholde personens generelle tilstand. Antibiotikabehandling er kun nødvendig etter legens anbefaling og ved spesifikke sykdomsfremkallende årsaker. Ernæringen bør opprettholdes, og tegn på væsketap må følges nøye. Ved alvorlige tilfeller kan væskebehandling gis intravenøst. Dersom en kronisk sykdom er påvist, tilpasses behandlingen etter den underliggende årsaken.

Metoder for å forebygge diaré

• Utvikle gode hygiene- og håndvaskrutiner

• Innta trygt, rent vann og godt gjennomstekt mat

• Foretrekke pasteurisert melk og meieriprodukter

• Være spesielt oppmerksom på mat som konsumeres utendørs, særlig om sommeren

Ofte stilte spørsmål

1. Hva er diaré og når blir det farlig?

Diaré er når avføringen blir vannaktig, løs og hyppig. Høy feber, alvorlig tørste, blodig avføring eller raskt vekttap, eller hvis barn/baby ikke får i seg væske på grunn av oppkast, krever akutt medisinsk hjelp.

2. Hva bør gjøres ved diaré hos spedbarn?

Det er viktig å erstatte væske og mineraler som barnet har mistet, amme hyppigere og gi oral rehydreringsløsning etter legens anbefaling. Ved alvorlige symptomer må lege kontaktes.

3. Hva forårsaker diaré hos barn?

Den vanligste årsaken hos barn er virus (f.eks. rotavirus, norovirus). I tillegg kan forurenset vann, uhygienisk mat, enkelte antibiotika og matintoleranser også føre til diaré.

4. Hvordan kan diaré forebygges?

Hyppig håndvask, bruk av trygt drikkevann og godt gjennomstekt mat, samt å unngå upasteuriserte meieriprodukter anbefales.

5. Hvordan behandles diaré hjemme?

Ved mild til moderat diaré bør man gi rikelig med væske for å forhindre væsketap og velge lettfordøyelig mat. Probiotika eller sinktilskudd kan brukes etter legens anbefaling.

6. Hva er tegn på dehydrering?

Tørrhet i munn og hud, lite urin, mørk urin, redusert tåreproduksjon, slapphet og uro/endret bevissthet hos barn er hovedtegn på væsketap.

7. Hvilke matvarer er gunstige ved diaré?

Banan, ris, kokt potet, yoghurt, ayran og brød, som er enkle karbohydrater og proteinkilder, anbefales. Det er viktig å øke væskeinntaket hos både barn og voksne.

8. Kan antibiotika forårsake diaré?

Ja, enkelte antibiotika kan forstyrre tarmfloraen og føre til diaré. Antibiotika skal ikke brukes uten legens anbefaling.

9. Når bør jeg oppsøke lege?

Ved alvorlig diaré, oppkast, høy feber, blodig avføring, manglende væskeinntak og tegn på dehydrering må man kontakte helsevesenet.

10. Hva er kronisk diaré, og ved hvilke sykdommer forekommer det?

Diaré som varer mer enn fire uker regnes som "kronisk" og er ofte forbundet med tilstander som irritabel tarm-syndrom, cøliaki eller inflammatoriske tarmsykdommer.

11. Er probiotika nyttig ved diaré?

Ifølge noen studier kan probiotika bidra til å forkorte varigheten av akutt diaré og støtte tarmfloraen; bruk bør imidlertid alltid skje i samråd med en spesialist.

12. Hvordan kan jeg vite om diaré er smittsom?

Mange diarétilfeller forårsaket av infeksjoner (for eksempel rota- eller norovirus) er smittsomme. God håndhygiene og å unngå deling av personlige eiendeler er viktig.

13. Hvilke medisiner kan forårsake diaré?

Oftest er det antibiotika, enkelte magelegemidler og cellegift som kan gi diaré; rådfør deg alltid med legen før du slutter med medisiner.

14. Hvor mye vann bør drikkes ved væsketap?

Tapet bør erstattes med vann og ferdiglagde orale rehydreringsløsninger. Riktig mengde per time eller per avføring kan angis av barnelegen din.

15. Når bør man ta pause fra å spise ved diaré?

Generelt anbefales det ikke å ta pause fra å spise. Ved alvorlig oppkast og manglende væskeinntak bør kostholdet justeres under legetilsyn.

Kilder

• Verdens helseorganisasjon (WHO): Diarrhoeal Disease Fact Sheet

• US Centers for Disease Control and Prevention (CDC): Diarrhea – Overview

• Europeisk Selskap for Pediatrisk Gastroenterologi, Hepatologi og Ernæring (ESPGHAN) Retningslinjer

• The New England Journal of Medicine: Management of Acute Gastroenteritis in Children

• American Academy of Pediatrics (AAP): Oral Rehydration Therapy in Infants and Children

All informasjon i denne artikkelen er basert på oppdaterte kliniske retningslinjer og pålitelige kilder. Rådfør deg alltid med en helsepersonell i diagnose- og behandlingsprosesser.