Hva er puls og hvorfor er det viktig?
Puls er ofte kjent som hjerteslag, men det beskriver egentlig det trykket blodet utøver på blodåreveggen ved hver hjertesammentrekning, samt den rytmiske bølgen som oppstår i blodårene som respons på dette trykket. Hjertet trekker seg sammen og slapper av, sender blodet først til hovedpulsåren (aorta) og deretter ut i hele kroppen. Fordi blodårene er elastiske, reagerer de på blodstrømmen ved å utvide og trekke seg sammen. Pulsen kan lett kjennes ved å berøre områder nær overflaten, som håndleddet, halsen, tinningen eller lysken.
Hver persons pulsverdi kan variere avhengig av mange faktorer som alder, kjønn, generell helsetilstand, kroppstemperatur, hormonelle endringer, daglige fysiske eller emosjonelle aktiviteter, bruk av medisiner og ulike sykdommer. I perioder med stress, trening, sykdom eller følelsesmessige endringer er det helt naturlig at pulsen øker eller synker. Det viktigste er at pulsen er regelmessig og rytmisk.
Hos personer som driver med regelmessig fysisk aktivitet, spesielt idrettsutøvere, kan pulsen som måles i hvile være lavere enn gjennomsnittet i befolkningen. Pulsen gir ikke bare informasjon om hvor raskt hjertet slår, men også om hjerterytmen, kondisjonen og enkelte helsetilstander. Ved hjertesykdommer og klaffefeil, alvorlige blødninger, stoffskiftesykdommer, sykdommer i nervesystemet og hjerneblødninger kan det observeres tydelige endringer i pulsen.
Hos friske voksne ligger hvilepulsen vanligvis mellom 60-80 slag/minutt.
Hva er det normale området for puls?
At pulsen er rytmisk og holder seg innenfor et visst område, er et tegn på et sunt sirkulasjonssystem. Selv om hver persons pulsverdi varierer, anses normal hvilepuls hos friske voksne vanligvis å være mellom 60-100 slag/minutt. Hos personer som er fysisk aktive, kan denne verdien synke til 45-60 slag/minutt. Lav hvilepuls kan bety at hjertet arbeider mer effektivt.
Høy hjertefrekvens kan øke risikoen for slag eller hjerteinfarkt, derfor kan regelmessige målinger i hvile gi tidlig bevissthet. Hvis pulsen din i hvile ligger mellom 50-70, kan dette anses som ideelt; mellom 70-85 regnes som generelt normalt; over 85 kan det omtales som høy puls. Det må imidlertid huskes at puls alene ikke er diagnostisk, og at hver persons individuelle helseforhold varierer.
Å måle pulsen regelmessig, spesielt hvis du har symptomer eller risikofaktorer, hjelper deg å oppdage mulige helseproblemer tidlig. Men hvis lav puls ledsages av symptomer som slapphet, svimmelhet eller besvimelse, bør du straks kontakte en hjertespesialist. Høy puls skyldes ofte midlertidige årsaker (som trening eller stress), men hvis pulsen forblir høy i hvile, bør det undersøkes nærmere. Røyking og anemi kan også føre til økt puls. En tydelig reduksjon i puls noen måneder etter røykeslutt regnes vanligvis som en positiv endring.
Hvordan måles puls?
Pulsmåling bør helst gjøres i hvile og i ro for å få et pålitelig resultat. Du kan finne gjennomsnittsverdien ved å måle på ulike tidspunkter i løpet av dagen. Ved å trykke lett med tre fingre på pulsårene på hver side av halsen eller rett bak tommelen på håndleddet, kan du kjenne pulsen. Når du har funnet pulsen med fingrene, teller du antall slag i løpet av 60 sekunder ved hjelp av en stoppeklokke eller et ur. Det tallet du får, er din nåværende pulsverdi.
Du kan også benytte digitale blodtrykksmålere eller smarte helseduppeditter. Ved uregelmessig hjerterytme (populært kalt 'ekstra slag') anbefales det å kontakte lege. Hos personer med kjent rytmeforstyrrelse bør pulsen om mulig måles direkte ved å lytte til hjertet. Regelmessig kontroll av pulsen spiller en viktig rolle i tidlig diagnostisering av hjerte- og karsykdommer og mange systemiske sykdommer.
Hva er årsakene til høy puls (takykardi)?
Når hjertefrekvensen er raskere enn normalt, kalles det "takykardi". Høy puls kan skyldes mange tilstander, som hjertesvikt, infeksjoner, stoffskiftesykdommer, ukontrollert struma, alvorlige blødninger eller enkelte kroniske sykdommer. Ved kraftige blødninger begynner hjertet å slå raskere for å levere nok oksygen til vevet, men ved alvorlig blodtap kan pulsen falle markant, noe som kan være livstruende.
Feber, angst, emosjonelt stress, fysisk anstrengelse og plutselige aktiviteter er også midlertidige tilstander som kan øke pulsen. Puls som øker etter fysisk anstrengelse eller sterke følelsesmessige opplevelser, vender vanligvis tilbake til normalen når personen hviler. Men hvis pulsen i hvile stadig ligger på 90 slag/minutt eller mer, kan det være tegn på en underliggende helsetilstand og krever grundig vurdering.
Regelmessig fysisk aktivitet kan over tid redusere hvilepulsen. Daglige vaner som lett gange bidrar positivt til hjertehelsen og kan hjelpe til å holde pulsen lavere.
Hva er årsakene til lav puls (bradykardi)?
Lav puls, kalt "bradykardi", betyr at hjertefrekvensen er lavere enn det som regnes som normalt. Når pulsen faller under 40 slag i minuttet, kan kroppen få for lite blod og oksygen, noe som kan utløse svimmelhet, besvimelse, svetting og nevrologiske symptomer. Hjerneblødninger, svulster, hjertesykdommer, lavt stoffskifte, hormonelle ubalanser, aldring, medfødte hjertefeil, mineralmangel, søvnapné og bruk av enkelte medisiner kan føre til bradykardi.
På den annen side kan lav puls på ned mot 40 slag/minutt være normalt hos friske, veltrente personer med god kondisjon. Dette viser at hjertet arbeider sterkt og effektivt. Hos personer som er vant til trening, er fysiologisk lav puls ikke nødvendigvis et helseproblem.
Hva er pulsverdiene etter alder?
Pulsen bør være regelmessig og rytmisk i alle aldre. Den øker naturlig under aktivitet, så for nøyaktighet bør målinger gjøres i hvile eller etter minst 5-10 minutters hvile. Pulsverdiene varierer etter alder og kjønn. For eksempel er pulsen hos guttebarn vanligvis litt høyere enn hos jenter; hos voksne er det ingen betydelig forskjell mellom menn og kvinner. Overvekt og kroniske sykdommer kan også påvirke pulsen. For et sunt liv anbefales det å ikke forsømme regelmessige helsekontroller.
Anbefalte pulsområder etter aldersgrupper er som følger:
Nyfødte: 70-190 (gjennomsnitt 125 slag/minutt)
1-11 måneder gamle babyer: 80-160 (gjennomsnitt 120)
1-2 år: 80-130 (gjennomsnitt 110)
2-4 år: 80-120 (gjennomsnitt 100)
4-6 år: 75-115 (gjennomsnitt 100)
6-8 år: 70-110 (gjennomsnitt 90)
8-10 år: 70-110 (gjennomsnitt 90)
10-12 år: Jenter 70-110, gutter 65-105 (gjennomsnitt 85-90)
12-14 år: Jenter 65-105, gutter 60-100 (gjennomsnitt 80-85)
14-16 år: Jenter 60-100, gutter 55-95 (gjennomsnitt 75-80)
16-18 år: Jenter 55-95, gutter 50-90 (gjennomsnitt 70-75)
18 år og eldre: 60-100 (gjennomsnitt 80)
Det kan være små variasjoner i disse verdiene avhengig av alder og individuelle egenskaper, så hvis du har noen bekymringer, er det best å rådføre seg med en helsepersonell.
Ofte stilte spørsmål (O.F.S)
1. Hva bør pulsen være?
Hos friske voksne er hvilepulsen vanligvis mellom 60-100 slag/minutt. Hos personer som trener regelmessig, kan denne verdien være lavere. Men det ideelle pulsområdet kan variere etter individuell helsetilstand og alder.
2. Hvordan kan jeg måle pulsen min?
Du kan måle pulsen ved å trykke lett med tre fingre på pulsårene nær overflaten, som på halsen, håndleddet eller lysken, og telle antall slag i løpet av 60 sekunder. Digitale blodtrykksmålere eller smarte bærbare enheter gir også en praktisk løsning.
3. Er høy puls farlig?
Hvis høy puls skyldes midlertidige årsaker, utgjør det vanligvis ingen alvorlig risiko og går tilbake til det normale. Men vedvarende høy puls i hvile kan øke risikoen for hjerte- og karsykdommer og bør vurderes av lege.
4. Er lav puls skadelig?
Hvis pulsen faller under 40 slag per minutt og dette ledsages av symptomer som svimmelhet, tretthet eller besvimelse, bør man absolutt oppsøke en spesialist. Hos personer som trener regelmessig, kan lav puls imidlertid være ufarlig.
5. Hva betyr plutselige endringer i pulsen?
Plutselige endringer i pulsen kan skyldes midlertidige faktorer som stress, trening, plutselig frykt, feber eller infeksjon. Vedvarende eller markante endringer kan være tegn på en underliggende sykdom, og medisinsk vurdering anbefales.
6. Påvirker røyking pulsen?
Ja, det er kjent at røyking øker pulsen. Å slutte å røyke fører vanligvis til lavere puls; dette er en positiv utvikling for hjertets helse.
7. Hvilke sykdommer kan føre til uregelmessig puls?
Skjoldbruskkjertelsykdommer, hjerteklaffsykdommer, anemi, forstyrrelser i nervesystemet, infeksjoner og bivirkninger av enkelte medisiner kan føre til endringer i pulsen.
8. Hva bør pulsen være hos barn?
Pulsverdien hos barn varierer med alderen. Hos nyfødte er pulsen høyere og avtar gradvis med alderen. Standardverdier for aldersgrupper er gitt i tabellen ovenfor.
9. Hva betyr "ekstra slag" i pulsen?
Uregelmessighet eller "ekstra slag" i pulsen kan tyde på forstyrrelser i hjerterytmen. Hvis dette er tilbakevendende eller ledsaget av plager, er det viktig å oppsøke lege.
10. Bør jeg måle pulsen min regelmessig?
Ja, spesielt hvis du har risiko for hjerte- og karsykdommer eller trener regelmessig, kan det være nyttig å følge med på pulsen. Ved plutselige endringer anbefales det å konsultere en spesialist.
11. Påvirker fedme eller overvekt pulsen?
Overvekt og fedme kan føre til at hjertet må jobbe hardere; dette kan føre til høyere hvilepuls.
12. Er det pålitelig å måle puls med blodtrykksapparater?
Moderne blodtrykksapparater er stort sett pålitelige; men ved tvilsomme målinger eller uregelmessige slag anbefales vurdering av lege.
13. Påvirker psykiske tilstander pulsen?
Psykiske tilstander som stress, angst og spenning kan midlertidig føre til økt puls. Dette er vanligvis kortvarig.
14. Når går pulsen tilbake til normalen etter trening?
Avhengig av intensitet og personlig kondisjonsnivå, går pulsen vanligvis tilbake til normalen innen 5-10 minutter etter trening.
15. Finnes det kroniske sykdommer som påvirker pulsen?
Ja; kroniske hjertesykdommer, hjerteklaffproblemer, rytmeforstyrrelser og skjoldbruskkjertelsykdommer kan påvirke pulsen permanent. Regelmessig oppfølging og behandling er svært viktig i slike tilfeller.
Kilder
World Health Organization (WHO). Cardiovascular diseases.
American Heart Association (AHA). All About Heart Rate (Pulse).
Centers for Disease Control and Prevention (CDC). Heart Rate.
Mayo Clinic. Pulse: How to take your pulse.
European Society of Cardiology (ESC). Guidelines on the management of cardiovascular diseases.
Başoğlu, M., et al. Tıbbi Fizyoloji. Nobel Tıp Kitabevi.
UpToDate. Evaluation of the adult patient with palpitations.