Magesår og Tolvfingertarmsår: Årsaker, Symptomer og Behandlingsalternativer
Mage- og tolvfingertarmsår (duodenalsår) er vevstap som oppstår på innsiden av disse organene som følge av påvirkning fra magesyre og fordøyelsesenzymer. Denne tilstanden kan føre til at syre og fordøyelsesvæsker trenger dypere inn i vevet og forårsaker sår og betennelse. Sår er en fordøyelsessykdom som er utbredt over hele verden og kan føre til alvorlige helseproblemer.
Hva er årsakene til sår?
Den vanligste årsaken til mage- og duodenalsår er en bakteriell infeksjon kalt Helicobacter pylori. En annen viktig faktor er regelmessig bruk av ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs), spesielt aspirin og ulike revmatismelegemidler over lengre tid. Andre risikofaktorer som genetisk disposisjon, kronisk stress, kortisonlignende medisiner, røyking, alkoholvaner, overdreven koffeininntak (for eksempel kaffe) og miljøfaktorer kan også bidra til utviklingen av sår. Imidlertid kan effekten av disse variere fra person til person.
I hvilke aldre og hos hvem forekommer sår oftest?
Sår kan utvikles i alle aldre, men duodenalsår forekommer oftest hos menn i alderen 30–50 år. Magesår forekommer derimot hyppigere i høyere alder, spesielt hos kvinner over 60 år. Ifølge ulike studier varierer andelen personer med sårdiagnose i befolkningen mellom 2 % og 6 % til enhver tid. Duodenalsår er vanligere enn magesår.
Hva er symptomene på sår?
Det mest grunnleggende symptomet på mage- og tolvfingertarmsår er en brennende eller gnagende smerte, vanligvis følt i øvre del av magen. Denne smerten øker ofte ved sult, kan oppstå mellom måltider eller om natten, og kan være så intens at den vekker pasienten fra søvnen. Smerten kan avta etter måltider eller ved bruk av syrenøytraliserende medisiner. Sjeldnere kan personer med sår også oppleve kvalme, oppkast, nedsatt appetitt og ufrivillig vekttap. Det er spesielt typisk for sår at smerten avtar etter oppkast. I enkelte perioder (for eksempel om våren og høsten) kan plagene øke.
Hva er de alvorlige konsekvensene av sår?
Blødning: Sår er den vanligste årsaken til øvre gastrointestinal blødning. Blødning kan noen ganger være det første symptomet hos personer uten tidligere sårdiagnose. Mørkebrun eller svart (tjærefarget) avføring eller oppkast som ligner "kaffegrut" vurderes som viktige varselsignaler. Ved plutselig svakhet eller kaldsvette bør blødning også mistenkes. Ved slike symptomer må man straks oppsøke helseinstitusjon.
Perforasjon (gjennombrudd): Hvis såret blir dypt nok til å gå gjennom veggen i magesekken eller tolvfingertarmen, kan magesyre og fordøyelsesenzymer lekke ut i bukhulen og forårsake plutselig og intens magesmerte. Bukmusklene blir harde, og det blir vanskelig å bevege seg. Dette er en livstruende tilstand som krever akutt kirurgisk behandling.
Obstruksjon: Spesielt ved alvorlige sår, vevshevelse eller langvarig arrdannelse i pylorusområdet (utgangen av magesekken eller tolvfingertarmen), kan det oppstå innsnevring eller til og med blokkering. Da kan ikke mat og væske forlate magesekken, og pasienten kaster opp ofte og i store mengder. Underernæring og raskt vekttap kan utvikle seg. Rask diagnose og kirurgisk behandling kan være nødvendig i slike tilfeller.
Hvilke metoder brukes for å stille diagnosen sår?
For pasienter med mistanke om sår er en grundig medisinsk historie og fysisk undersøkelse viktig. Fysisk undersøkelse eller ultralyd gir imidlertid vanligvis ikke spesifikke funn for sår. I praksis anbefales det ofte å prøve medisiner som reduserer magesyren og observere om plagene bedres. Sikker diagnose stilles ved øvre gastrointestinal endoskopi (øsofagogastroduodenoskopi). Ved endoskopi kan spiserør, magesekk og tolvfingertarm inspiseres direkte, og det kan tas biopsi fra mistenkelige områder om nødvendig. Røntgen med bariumsvelging kan også utføres, men endoskopi foretrekkes i dag.
Hvilke metoder er effektive i behandlingen av sår?
Medikamentell behandling:
Hovedalternativet i moderne behandling er medisiner som reduserer produksjonen av magesyre, som protonpumpehemmere (omeprazol, lansoprazol osv.) og H2-reseptorblokkere (ranitidin, famotidin, nizatidin osv.). Disse medisinene støtter sårtilhelingen og lindrer plagene. Dersom Helicobacter pylori-infeksjon påvises, er utryddelse av denne bakterien med passende antibiotika også en viktig del av behandlingen. Varighet og kombinasjon av behandlingen avhenger av sårets plassering, størrelse og pasientens generelle helsetilstand.
Kirurgisk inngrep:
De fleste sår leges vellykket med medikamentell behandling. Men dersom det oppstår komplikasjoner som blødning, gjennombrudd eller blokkering, eller hvis såret ikke leges til tross for medisiner, kan kirurgisk inngrep være nødvendig.
Kosthold og livsstil:
Tidligere ble det anbefalt et strengt kosthold for pasienter med sår, men i dag er det kjent at et spesielt kosthold ikke har noen direkte effekt på sårtilhelingen. Det er som regel tilstrekkelig at personen unngår matvarer som forverrer plagene. I tillegg anbefales det å slutte å røyke, da røyking forsinker sårtilhelingen. Det er også viktig å unngå alkohol og unødvendig bruk av medisiner (spesielt aspirin og NSAIDs) i behandlingen av sår.
Reduksjon av stressfaktorer, regelmessig og sunn ernæring, tilstrekkelig søvn og andre tiltak som støtter generell helse, bidrar også positivt til sårtilhelingen.
Forholdet mellom Helicobacter pylori og sår
Helicobacter pylori er hovedårsaken til mange sårtilfeller. Forekomsten av denne bakterien er svært høy ved duodenalsår. Imidlertid utvikler ikke alle med denne bakterien sår; derfor antas det at også genetiske og miljømessige faktorer spiller en rolle. Helicobacter pylori kan i tillegg til sår også forårsake kronisk gastritt, og enkelte studier viser at bakterien kan øke risikoen for magekreft noe.
Ofte stilte spørsmål
1. Kan sår leges helt?
De fleste sår kan leges fullstendig med riktig medikamentell behandling og passende antibiotika dersom det foreligger bakteriell infeksjon. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på risikoen for tilbakefall.
2. Hvordan smitter Helicobacter pylori?
Denne bakterien smitter vanligvis lett fra person til person via munnen eller i miljøer med dårlig hygiene.
3. Hva bør man være oppmerksom på for å forhindre tilbakefall av sår?
Selv etter fullført behandling bør man unngå røyking, unødvendige smertestillende og alkohol; man bør også følge et sunt kosthold og gode hygienerutiner.
4. Hva er kostholdets rolle i behandling av sår?
Selv om et spesielt kosthold ikke anbefales, er det viktigste rådet å unngå matvarer som gir ubehag.
5. Kan blødning fra sår være livstruende?
Alvorlige blødninger kan være livstruende. Ved svart avføring eller brunt oppkast bør man straks kontakte lege.
6. Hvilke medisiner utløser sår?
Aspirin, ibuprofen og andre NSAIDs øker risikoen for sår ved langvarig bruk.
7. Forårsaker stress sår?
Stress alene er ikke årsak til sår, men kan gjøre det lettere å utvikle sår ved å øke magesyren eller svekke immunforsvaret.
8. Hva er det mest karakteristiske symptomet på sår?
Vanligvis en brennende eller gnagende smerte i øvre del av magen, spesielt når man er sulten.
9. Må Helicobacter pylori alltid behandles når den påvises?
Behandling anbefales hos pasienter med aktivt sår eller tegn på kronisk gastritt.
10. Kan barn få sår?
Ja, selv om det er sjeldent, kan barn også få sår. Ved symptomer bør man kontakte barnegastroenterolog.
11. Er endoskopi en vanskelig prosedyre?
Endoskopi er vanligvis en kortvarig, godt tolerert prosedyre som ofte gjøres komfortabel med beroligende medisiner.
12. Må man bruke medisiner resten av livet etter sårbehandling?
De fleste trenger ikke medisiner etter avsluttet behandling. Men dersom risikofaktorer (f.eks. NSAID-bruk) vedvarer, kan langvarig behandling være nødvendig etter legens anbefaling.
Kilder
Verdens helseorganisasjon (WHO) – Faktaark om peptisk ulcussykdom
American College of Gastroenterology – Retningslinjer for diagnostisering og behandling av magesårsykdom og H. pylori-infeksjon
Mayo Clinic – Magesårsykdom
National Institute of Diabetes and Digestive and Kidney Diseases (NIDDK) – Definisjon og fakta om magesår
Global Helicobacter pylori Study Group – H. pylori og magesykdommer
American Gastroenterological Association – Pasientressurser om magesårsykdom