Det du bør vite om migrene: Definisjon, typer, symptomer og håndtering

Hvordan Skiller Migrene Seg fra Andre Typer Hodepine?

Migrene er en type hodepine som kan starte i alle livets faser, ofte tilbakevendende og kan vare i timer eller dager. Den rammer hovedsakelig personer i yrkesaktiv alder og er blant de ledende kroniske sykdommene som forårsaker funksjonstap globalt. Migrene forekommer spesielt hyppigere hos kvinner enn hos menn; ulike studier viser at omtrent én av fem kvinner og én av tjue menn har migrene. Selv om migrene kan begynne i barndommen, starter den vanligvis i puberteten og hyppigheten kan avta med økende alder, særlig etter overgangsalderen.

Hva er de Kliniske Kjennetegnene ved Migrene?

Migrene er et nevrologisk syndrom som kan vare livet ut og kjennetegnes av hodepineanfall som blusser opp i ulike perioder. Typisk oppstår hodepinen under anfall på én side av hodet, er vanligvis moderat til sterk og pulserende i karakter. Smerten ledsages ofte av symptomer som kvalme, oppkast, lys- og lydfølsomhet. Noen ganger kan pasientene ha helt smertefrie perioder mellom anfallene.

Genetisk disposisjon spiller en viktig rolle i utviklingen av migrene. Risikoen for migrene øker hos personer med familiehistorie. Men ikke bare genetiske, også miljømessige faktorer har betydning for utviklingen av denne sykdommen. Det er viktig å vite at migrene ikke er en rent arvelig sykdom, men at både genetiske og miljømessige faktorer spiller inn.

Hva er Hovedtypene av Migrene?

Migrene deles hovedsakelig inn i to grupper i klinisk oppfølging:

Migrene uten aura: Dette er den vanligste formen. Hodepineanfallet varer vanligvis 4–72 timer. Smerten er ofte ensidig og kan forverres ved fysisk aktivitet. Anfallene kan ledsages av lys- eller lydfølsomhet.

Migrene med aura: Utgjør omtrent 10 % av migrenepasientene. Kort tid før hodepinen starter – vanligvis omtrent én time før – oppstår forbigående nevrologiske symptomer som synsforstyrrelser (sikksakk-linjer, lysglimt, blinde flekker i synsfeltet), prikking, svakhet, svimmelhet eller talevansker. Anfall med og uten aura kan være like sterke.

I tillegg til disse er det, selv om det er sjeldnere, også definert undertyper som kronisk migrene (kjennetegnet ved minst 15 dager med hodepine og 8 dager med migrenelignende anfall per måned) og mulig migrene.

Hva Forårsaker Migrene? Hvilke Faktorer Utløser Anfall?

Selv om det ikke er mulig å fullt ut belyse årsakene til migrene, antas det at sykdommen oppstår som følge av funksjonelle endringer mellom blodårer og nerver i hjernen. Sentralnervesystemet hos personer med migrene er mer følsomt for visse stimuli, og ulike indre eller ytre faktorer kan lettere utløse anfall.

Genetiske faktorer spiller en rolle i utviklingen av migrene; spesielt er risikoen høyere hos personer med migrene i familien sammenlignet med befolkningen generelt. I tillegg kan utløsende faktorer som stress, søvnforstyrrelser, hormonelle endringer, vær- og årstidsendringer, visse mat- og drikkevarer, miljølukter eller eksponering for lyd individuelt utløse migreneanfall.

Hvordan Gjenkjenner du Migrenesymptomer?

Migrene viser seg typisk gjennom fire hovedfaser som følger etter hverandre:

1. Prodromalfase:

I timene eller dagen før anfallet kan varselsymptomer som lett irritabilitet, humørsvingninger, mangel på motivasjon, endringer i søvn og appetitt, samt stivhetsfølelse i nakkeområdet oppstå.

2. Aurafase:

Selv om ikke alle migrenepasienter opplever dette, kan noen ha forbigående visuelle, sensoriske eller nevrologiske forstyrrelser (for eksempel lysglimt, blinde flekker i synsfeltet, nummenhet, prikking eller til og med talevansker) før eller samtidig med hodepinen. Aura-symptomene varer vanligvis mindre enn én time.

3. Smerte (Hodepine) Fase:

Hodepinen er vanligvis ensidig, pulserende og intens, men kan også påvirke hele hodet. Smerten ledsages ofte av kvalme, oppkast, lys-, lyd- og til og med luktfølsomhet. Å hvile eller sove i et mørkt og stille rom gir ofte lindring. Denne fasen kan vare i timer eller flere dager.

4. Postdromalfase:

Etter at smerten har avtatt, kan det oppstå tretthet, sløvhet, lett hodepine og konsentrasjonsvansker som varer i flere timer eller dager.

Hvordan Kan Migrene Skilles fra Andre Tilstander og Diagnosen Bekreftes?

Migrenediagnosen stilles vanligvis klinisk basert på typiske symptomer. Særlig undersøkes debutalder for anfallene, symptomenes karakter og ledsagende plager. Vanligvis er det ikke behov for bildediagnostikk eller laboratorietester; men dersom det er mistanke om andre underliggende årsaker, kan videre undersøkelser være nødvendig. Det anbefales å få støtte fra nevrolog ved diagnostisering.

Hvilke Faktorer Utløser Migreneanfall?

Utløsende faktorer kan variere fra person til person, men de vanligste er:

• Å hoppe over måltider eller sult

• Uregelmessig søvn

• Stress

• Eksponering for sterkt lys, høy lyd eller sterke lukter

• Alkohol (særlig rødvin)

• Visse matvarer som sjokolade, bearbeidet kjøtt, modne oster

• Hormonelle endringer (f.eks. menstruasjon)

• Værforandringer, luftforurensning

• Røyking og passiv røyking

Å identifisere og så langt som mulig unngå disse utløsende faktorene er et viktig steg for å redusere anfallshyppigheten.

Hva er Kostholdets Betydning for Migrene?

Det er kjent at det finnes en sammenheng mellom migreneanfall og visse matvarer. Bearbeidet kjøtt som pølser og salami som inneholder nitrat; sjokolade; oster med høyt tyramininnhold; enkelte aromatiserte eller kalde drikker; og stekt fet mat kan utløse hodepine. I tillegg kan mengden kaffe, te eller alkohol påvirke risikoen for anfall. Derfor kan det være nyttig å følge med på hvilke matvarer som utløser smerte individuelt og ta nødvendige forholdsregler.

Hvilke Behandlingsmetoder Benyttes i Migrenehåndtering?

Selv om det ennå ikke finnes en sikker og varig kur for migrene, finnes det mange effektive metoder for å redusere anfallshyppighet og -styrke, samt for å øke livskvaliteten. Behandlingsstrategien tilpasses av legen etter hvor ofte pasienten har anfall, hvor sterke de er og eventuelle andre helseproblemer.

Medikamentell Behandling

Legemidler mot migrene deles inn i to hovedgrupper:

Akutt behandling: Brukes for å lindre plutselig oppstått hodepine og ledsagende symptomer. Enkle smertestillende, ikke-steroide antiinflammatoriske midler, triptaner og enkelte migrenespesifikke behandlingsalternativer kan startes etter legens anbefaling.

Forebyggende (profylaktisk) behandling: Gis til pasienter som har to eller flere migreneanfall per måned, anfall som varer lenge eller som påvirker dagliglivet betydelig. Betablokkere, antidepressiva, antiepileptika, kalsiumkanalblokkere og botulinumtoksin type A er blant legemidlene som brukes i denne gruppen. Behandlingen bør følges regelmessig og under kontroll.

I begge grupper må legemidler brukes under legetilsyn og i foreskrevet dose. Dersom kvalme eller oppkast er fremtredende, kan legen også anbefale kvalmestillende medisiner.

Ikke-medikamentell Håndtering og Livsstilsendringer

Livsstilsendringer spiller en viktig rolle i å forebygge anfall hos migrenepasienter:

• Regelmessige og gode søvnvaner

• Balansert og sunn kost

• Stressmestring, avspenning og pusteteknikker

• Regelmessig fysisk aktivitet og trening

• Identifisere utløsende faktorer og unngå dem så langt som mulig

Videre finnes det studier som antyder at enkelte kosttilskudd som magnesium, B2-vitamin og koenzym Q10 kan være nyttige i migrenekontroll. Disse produktene er imidlertid ikke effektive for alle og bør kun brukes etter anbefaling fra fagperson. Ved valg av urteprodukter eller kosttilskudd må mulige bivirkninger vurderes, og hensyn tas til lever- og annen organhelse.

Hva Bør Man Være Oppmerksom på for å Forebygge Migreneanfall?

For å redusere anfallene kan du følge disse rådene:

• Unngå langvarig faste og prøv å ikke hoppe over måltider.

• Oppretthold regelmessig søvn, unngå for mye eller for lite søvn.

• Sett av tid til avspenning, yoga eller pusteøvelser for å unngå stress.

• Unngå om mulig miljømessige utløsere som værforandringer, sønnavind, irriterende lukter eller sterkt lys.

• Før en oversikt over matvarer du mistenker, og lag en personlig liste over utløsere.

• Begrens inntak av alkohol og tobakk, og prøv å holde deg unna tobakksrøyk.

Å håndtere migrene og viktigheten av faglig støtte

Det må ikke glemmes at dersom migrene ikke behandles eller håndteres riktig, kan det føre til en betydelig reduksjon i livskvalitet. Når symptomene dine blir hyppigere eller gjør hverdagen vanskelig, er det mest hensiktsmessig å oppsøke en nevrolog. Med en faglig vurdering kan du dra nytte av personlig tilpasset behandling og råd for migrene.

Ofte stilte spørsmål

1. Kan migrene behandles?

Selv om migrene ikke er en sykdom som kan fjernes fullstendig, kan hyppigheten og alvorlighetsgraden av anfall reduseres betydelig med riktig behandling og livsstilsendringer. En betydelig andel av pasientene kan oppnå lindring med faglige råd.

2. Har migrene noe med hjernesvulst å gjøre?

Nei, migrenehodepine er vanligvis ikke forbundet med hjernesvulster. Men dersom du opplever plutselige endringer i hodepinen, nyoppstått kraftig smerte, nevrologiske symptomer eller andre uvanlige plager, bør du alltid konsultere lege.

3. Er migrene med aura farligere?

Migrene med aura er vanligvis ikke farligere enn migrene uten aura. Imidlertid kan det i sjeldne tilfeller oppstå forbigående synstap eller talevansker under auraen. Oppfølging hos lege er viktig.

4. Kan barn også få migrene?

Ja, migrene kan også starte i barndommen. Imidlertid kan symptomene noen ganger være annerledes, og det kan være vanskeligere å stille diagnosen hos barn. Ved mistanke om migrene hos barn bør det alltid gjøres en faglig vurdering.

5. Hva utløser migreneanfall?

Stress, søvnforstyrrelser, å hoppe over måltider, visse mat- og drikkevarer, hormonelle endringer, sterkt lys, miljømessige lukter og lyder, samt værforandringer er de vanligste kjente utløsere.

6. Hvilke matvarer bør unngås ved migrene?

Bearbeidede kjøttprodukter, modnede oster, sjokolade, enkelte typer alkohol, fet og fritert mat, samt matvarer med høyt innhold av nitrat eller tyramin bør unngås.

7. Gir migrene varig skade?

Migrene fører ikke til alvorlig varig organskade over tid; men hvis det ikke behandles, kan det redusere livskvaliteten betydelig.

8. Må jeg bruke medisinene mine hele tiden?

Du bør bruke medisinene legen din har foreskrevet i angitt dose og varighet. Unngå plutselige endringer, og rådfør deg alltid med legen din før du slutter med medisinen.

9. Er kosttilskudd gunstig ved migrene?

Det finnes data som tyder på at enkelte tilskudd som magnesium, B2-vitamin og koenzym Q10 kan være nyttige, men de bør alltid brukes i samråd med lege.

10. Når bør jeg oppsøke lege?

Hvis du opplever plutselige og kraftige endringer i hodepinen, bevissthetstap, oppkast, dobbeltsyn, gangvansker eller balanseproblemer, bør du kontakte helsevesenet.

11. Er trening gunstig for migrene?

Regelmessig lett trening kan, i likhet med for generell helse, være gunstig for å kontrollere migrene. Men hard trening kan noen ganger utløse anfall, så lag treningsplanen din i samråd med legen din.

Kilder

• World Health Organization (WHO) — Headache disorders: https://www.who.int/news-room/fact-sheets/detail/headache-disorders

• International Headache Society (IHS) — The International Classification of Headache Disorders

• American Migraine Foundation — Migraine Overview

• American Academy of Neurology — Migraine Guidelines

• Silberstein SD, et al. "Migraine prevention." The Lancet, 2017.

• The Global Burden of Disease Study, The Lancet, 2017.