Hva er tykktarmskreft? Hva er symptomene? Hva forårsaker det?
Tykk- og endetarmskreft: Symptomer, Årsaker, Diagnose og Behandlingsmetoder
Tykk- og endetarmskreft er en alvorlig sykdom som utvikler seg i tykktarmen og endetarmen, og påvirker et viktig punkt i fordøyelsessystemet. Sykdommen oppstår vanligvis ved at polypper som dannes på tarmoverflaten over tid utvikler seg til kreft. Symptomer, årsaker og behandling av sykdommen kan variere avhengig av kreftens stadium og pasientens generelle helsetilstand. Tidlig diagnose gir, som ved alle krefttyper, en betydelig fordel i kampen mot tykktarmskreft.
Hva er tykktarmskreft?
Tykktarmskreft oppstår i tykktarmen og er en av de vanligste krefttypene på verdensbasis. Denne sykdommen forekommer oftest hos personer over 50 år, men kan oppstå i alle aldre. Når det gjelder strukturen til tykktarmen, er den omtrent 1,5–2 meter lang og består av to hoveddeler: kolon og rektum. Rektum er den siste delen av tykktarmen nærmest anus, og det er her avføringen lagres før den skilles ut av kroppen. Kolon refererer til den brede tarmdelen før rektum. Når næringsstoffene kommer fra tynntarmen til tykktarmen, absorberes vann og mineraler her, og avfallet lagres i rektum.
Tykktarmskreft starter i cellene i slimhinnen som dekker innsiden av tykktarmen.
Anatomi av tykktarmen
Kreft forekommer oftest i følgende områder;
Sigmoideum (den S-formede siste delen) : Dette er delen av tykktarmen som forbinder med rektum. Det er det vanligste området. Her blir avføringen fastere, noe som gjør at cellene utsettes for avfallsstoffer over lengre tid, og dette øker risikofaktoren.
Rektum : Den delen av tykktarmen som er nærmest anus. Kreft som utvikler seg i dette området kalles rektumkreft, men omtales ofte samlet under betegnelsen “kolorektal kreft”.
Oppadstigende (høyre) kolon: Dette er det første området hvor flytende avfall fra tynntarmen ankommer. Svulster som utvikler seg her gir vanligvis senere symptomer, fordi avføringen fortsatt er i flytende form. Derfor oppdages kreft i høyre kolon ofte i et senere stadium.
Tverrgående (transvers) kolon : Dette er den horisontale delen som forbinder høyre og venstre kolon. Kreft kan også oppstå her, men det er mindre vanlig enn i andre områder.
Nedadstigende (venstre) kolon: Dette er delen hvor avfallet beveger seg mot anus. Svulster her viser seg ofte tidlig med symptomer som forstoppelse, tynnere avføring, blødning.
Omtrent 40–50 % av tilfellene oppstår i sigmoideum og rektum, omtrent 20 % i oppadstigende (høyre) kolon, og resten i tverrgående (transvers) og nedadstigende (venstre) kolon.
Hva er kolorektal kreft?
Kolorektal kreft omfatter kreft som utvikler seg både i tykktarmen og rektum. Den oppstår i den nedre delen av fordøyelsessystemet ved unormal cellevekst. Den utvikler seg vanligvis fra godartede polypper som over tid blir til kreft. Sjansen for vellykket behandling øker betydelig dersom kolorektal kreft oppdages tidlig.
Hva er symptomene på tykktarmskreft?
Tykktarmskreft gir ofte ingen tydelige symptomer i tidlig fase. Symptomene oppstår vanligvis etter hvert som svulsten vokser, og kan oppsummeres slik:
Magesmerter eller kramper
Langvarig diaré, forstoppelse eller endringer i avføringsmønster
Blod i avføringen eller mørk (tjærefarget) avføring
Uforklarlig vekttap
Vedvarende tretthet og slapphet
Følelse av oppblåsthet eller fylde i magen
Disse symptomene kan også være tegn på andre helseproblemer. Derfor er det viktig å oppsøke helsepersonell, spesielt ved vedvarende eller uforklarlige plager.
Årsaker og risikofaktorer for tykktarmskreft
Selv om den eksakte årsaken til tykktarmskreft ikke er kjent, er flere risikofaktorer identifisert:
Alder: Risikoen øker hos personer over 50 år.
Familiehistorie: Risikoen er høyere hos personer med førstegangs slektninger som har hatt tykktarmskreft; i slike tilfeller anbefales det å starte screening tidligere.
Polypper: Polypper som dannes i tarmveggen kan over tid utvikle seg til kreft, derfor er det viktig å oppdage og behandle dem.
Genetiske forstyrrelser: Arvelige syndromer, spesielt Lynch syndrom (HNPCC), kan øke risikoen.
Inflammatoriske tarmsykdommer: Kroniske tarmsykdommer som Crohns sykdom og ulcerøs kolitt øker risikoen.
Livsstil: Kosthold med lite fiber og mye fett, overvekt (fedme), fysisk inaktivitet, røyking og høyt alkoholinntak øker risikoen.
Visse helsetilstander: Type 2-diabetes øker også risikoen for tykktarmskreft.
Hvordan diagnostiseres tykktarmskreft?
I dag er endoskopiske metoder i forgrunnen ved diagnostisering av svulster i tykktarm og rektum. Med koloskopi, som er standardmetoden, kan man både se innsiden av tarmen direkte og fjerne mistenkelige polypper. For endelig diagnose tas det biopsi (prøve fra mistenkelig vev for patologisk undersøkelse). For å vurdere risiko for utbredt svulst eller metastaser benyttes også bildediagnostiske metoder som CT. Test for skjult blod i avføringen er også en vanlig screeningtest.
Stadier av tykktarmskreft og symptomer etter stadium
Stadium 0 (Karsinom in situ): Kreften er fortsatt begrenset til innsiden av tarmen. Vanligvis ingen symptomer.
Stadium 1: Kreften befinner seg i de indre lagene av tarmveggen. Lett magesmerte, endring i avføringsvaner eller små mengder blod i avføringen kan forekomme.
Stadium 2: Svulsten kan ha vokst gjennom tarmveggen, men har ikke spredt seg til lymfeknuter. Magesmerter, tydelige endringer i tarmvaner, vekttap og oppblåsthet kan forekomme.
Stadium 3: Kreften har spredt seg til nærliggende lymfeknuter. Magesmerter, slapphet, tap av matlyst og blod i avføringen er mer fremtredende.
Stadium 4: Kreften har spredt seg til fjerne organer som lever eller lunger (metastaser). Alvorlig tretthet, vedvarende magesmerter, tarmobstruksjon og raskt vekttap kan forekomme.
Hvorfor oppstår tykktarmskreft?
Utviklingen av tykktarmskreft skjer vanligvis ved at godartede polypper over tid blir til kreft. Genetiske endringer i cellene spiller en rolle, men miljø- og livsstilsfaktorer er også viktige. Selv om man ikke kan peke på én bestemt årsak, kan det være forebyggende å unngå risikofaktorer og delta i screeningprogrammer.
Hvor lang tid tar det for tykktarmskreft å utvikle seg?
Tykktarmskreft utvikler seg vanligvis sakte, over flere år. Det tar i gjennomsnitt 10–15 år for en polypp å utvikle seg til kreft. Derfor er regelmessig screening spesielt viktig for risikogrupper.
Typer tykktarmskreft
De aller fleste tilfeller av tykktarmskreft er adenokarsinomer; disse svulstene stammer fra kjertelceller som dekker innsiden av tarmen. Sjeldnere kan det også forekomme andre typer som lymfom, sarkom, karsinoid eller gastrointestinal stromal tumor (GIST). Diagnose og behandlingsmetoder kan variere avhengig av svulsttypen.
Behandlingsmetoder for tykktarmskreft
Behandlingen planlegges individuelt ut fra sykdommens stadium, pasientens generelle tilstand og svulstens egenskaper. Kirurgisk behandling er ofte tilstrekkelig i tidlige stadier; målet er å fjerne polypper og kreftvev. Ved avanserte tilfeller kan kjemoterapi, noen ganger strålebehandling og i dag også målrettet behandling eller immunterapi være aktuelle alternativer. Oppfølging og behandling bør ledes av et spesialisert team.
Kirurgi ved tykktarmskreft
Kirurgi er hovedmetoden i behandlingen av tykktarmskreft. Prosedyren som utføres avhenger av svulstens plassering og utbredelse; i tidlige stadier kan det være tilstrekkelig å fjerne bare polyppen, mens det i mer avanserte tilfeller kan være nødvendig med delvis kolektomi (fjerning av en del av tykktarmen sammen med nærliggende lymfeknuter). Omfanget av kirurgien og pasientens restitusjonstid avhenger av sykdommens stadium og individuelle faktorer.
Mulige risikoer ved kirurgi for tykktarmskreft
Som med alle kirurgiske inngrep, kan det også være noen risikoer og komplikasjoner ved operasjoner for tykktarmskreft. Blant disse er blødning, skade på organer (for eksempel urinveier, blære, milt, lever, bukspyttkjertel eller tarm), åpning av tarmsømmer, infeksjon i operasjonsområdet og nerveskader. Disse risikoene forsøkes å minimeres gjennom oppfølging av pasienten før og etter operasjonen.
Forholdsregler etter operasjonen
I perioden etter operasjonen kan pasienten oppleve mild til moderat smerte, og av og til infeksjon eller blødning. Legemidler anbefalt av legen brukes mot smerte, og antibiotika kan gis for å redusere infeksjonsrisikoen. Å støtte blodsirkulasjonen gjennom bevegelse (for eksempel tidlig mobilisering og øvelser) og tilstrekkelig væskeinntak er viktig for å forebygge komplikasjoner. Det er viktig å følge legens anbefalinger og være oppmerksom på kostholdsråd i restitusjonsperioden.
Rehabiliteringsprosess og sykehusopphold
Etter operasjon for tykktarmskreft kan det være nødvendig med et gjennomsnittlig sykehusopphold på 5–10 dager. Også etter utskrivelse kan restitusjonen ta en til to måneder. I denne perioden er det viktig å følge kostholdsråd, bruke medisiner regelmessig og ikke utsette kontrolltimer for å sikre en sunn prosess.
Hva kan gjøres for å forebygge tykktarmskreft?
Et kosthold rikt på fiber og balansert, tilstrekkelig inntak av kalsium og vitamin D, å opprettholde en sunn vekt, regelmessig fysisk aktivitet, og å unngå røyking og overdreven alkoholbruk er viktige beskyttende faktorer. Spesielt etter fylte 50 år vil rutinemessige screeningtester bidra til tidlig oppdagelse av sykdommen og forbedre helseutfallene.
Hvem er i risikogruppen for tykktarmskreft?
På verdensbasis oppdages tykktarmskreft oftere hos personer over 50 år. Personer med familiehistorie med kolorektal kreft anbefales å gjennomføre regelmessig screening fra yngre alder. Flere studier har vist at et kosthold med lite fiber og mye protein, vitamin D-mangel og helseproblemer som diabetes øker risikoen.
Hvor kjenner man vanligvis smerten ved tykktarmskreft?
Smerten kan kjennes i nedre eller sideområdene av magen, og noen ganger som mer utbredt magesmerte.
Er positiv avføringstest et tegn på tykktarmskreft?
En positiv test for skjult blod i avføringen kan indikere blødning i tarmen, inkludert tykktarmskreft. For en sikker diagnose kreves videre undersøkelser.
Kan tykktarmskreft oppdages med ultralyd?
Ultralyd er vanligvis ikke tilstrekkelig for direkte påvisning av kreft i tarmen. Metoder som koloskopi og CT er mer effektive i diagnostikken.
Er operasjon for tykktarmskreft risikabelt?
Som ved alle kirurgiske inngrep finnes det visse risikoer, men med et erfarent team og riktig oppfølging kan disse risikoene reduseres.
Hvilken avdeling bør man oppsøke ved tykktarmskreft?
Generell kirurgi og/eller gastroenterologi er spesialområdene man bør oppsøke for diagnose og behandling.
Hvor lenge varer en operasjon for tykktarmskreft?
Avhengig av kreftens plassering og utbredelse kan operasjonen vare i gjennomsnitt 2–3 timer.
Kan tykktarmskreft behandles med medisiner?
I avanserte stadier kan medikamentell behandling som kjemoterapi benyttes. Men i tidlige stadier er kirurgi hovedbehandlingen.
Er tykktarmskreft genetisk?
Personer med familiehistorie med tykktarmskreft har høyere risiko på grunn av genetisk disposisjon, men ikke alle tilfeller er genetiske.
Kommer tykktarmskreft tilbake?
Regelmessig oppfølging etter behandling er viktig. I noen tilfeller kan sykdommen komme tilbake, derfor må man følge legens anbefalinger.
Er tykktarmskreft og endetarmskreft det samme?
Selv om tykktarms- og endetarmskreft har lignende egenskaper, kan behandling og tilnærming variere avhengig av hvor de er lokalisert. Begge kalles samlet "kolorektal kreft"
Kilder
Verdens helseorganisasjon (WHO) – Informasjonsside om kolorektal kreft
https://www.who.int/news-room/fact-sheets/detail/colorectal-cancer
American Cancer Society – Retningslinjer for kolorektal kreft
European Society for Medical Oncology (ESMO) – Kliniske retningslinjer for kolorektal kreft
Centers for Disease Control and Prevention (CDC) – Informasjon om kolorektal kreft
The Lancet, New England Journal of Medicine – Nyere forskning om kolorektal kreft
Vi har kommet til slutten av vår artikkel. Kanskje du eller noen du er glad i har møtt denne sykdommen.
Universet rommer både det gode og det onde; det vakre og det stygge; som Leyla og Mecnun, rommer det også sykdom og helbredelse.
Det du møter, må neste stopp på din vei være helbredelsens stopp.
Kunnskap er makt. Hvert skritt du tar med kunnskap i møte med sykdom, vil være den vakreste veien til håp.
Jeg ønsker deg og dine kjære helbredende liv…