Hva er tykktarmskreft? Hva er symptomene? Hva er årsakene?
Tykk- og endetarmskreft: Symptomer, Årsaker, Diagnose og Behandlingsmetoder
Tykk- og endetarmskreft er en alvorlig sykdom som utvikler seg i tykktarmen og endetarmen, og påvirker et viktig punkt i fordøyelsessystemet. Den oppstår vanligvis ved at polypper som dannes på tarmoverflaten over tid utvikler seg til kreft. Symptomer, årsaker og behandling av sykdommen kan variere avhengig av kreftens stadium og pasientens generelle helsetilstand. Tidlig diagnose gir, som ved alle krefttyper, en betydelig fordel i kampen mot tykktarmskreft.
Hva er tykktarmskreft?
Tykktarmskreft oppstår i tykktarmen og er en av de vanligste krefttypene på verdensbasis. Denne sykdommen forekommer oftest hos personer over 50 år, men kan oppstå i alle aldre. Når det gjelder strukturen til tykktarmen, er den omtrent 1,5–2 meter lang og består av to hoveddeler: kolon og rektum. Rektum er den siste delen av tykktarmen nærmest anus, og er stedet der avføringen lagres før den skilles ut av kroppen. Kolon refererer til den brede tarmdelen før rektum. Når næringsstoffene kommer fra tynntarmen til tykktarmen, absorberes vann og mineraler her, og avfallet lagres i rektum.
Tykktarmskreft starter i cellene i slimhinnen som kler innsiden av tykktarmen.
Kreft forekommer oftest i følgende områder;
Sigmoideum (den S-formede siste delen) : Dette er delen av tykktarmen som forbinder med rektum. Det er det vanligste området. Her blir avføringen fastere, og cellene utsettes for avfallsstoffer over lengre tid, noe som øker risikofaktoren.
Rektum : Den delen av tykktarmen som er nærmest anus. Kreft som utvikler seg i dette området kalles rektumkreft, men omtales ofte samlet under betegnelsen “kolorektal kreft”.
Oppadstigende (høyre) kolon: Dette er det første området hvor flytende avfall fra tynntarmen ankommer. Svulster som utvikler seg her gir vanligvis senere symptomer, fordi avføringen fortsatt er i flytende form. Derfor oppdages kreft i høyre kolon ofte i et senere stadium.
Tverrgående (transvers) kolon : Den horisontale delen som forbinder høyre og venstre kolon. Kreft kan også oppstå her, men det er mindre vanlig enn i andre områder.
Nedadstigende (venstre) kolon: Dette er delen hvor avfallet beveger seg mot anus. Svulster her kan ofte gi forstoppelse, avsmalnet avføring, blødning som tidlige symptomer.
Omtrent 40–50 % av tilfellene oppstår i sigmoideum og rektum, omtrent 20 % i (oppadstigende, høyre) kolon, og resten i tverrgående (transvers) og nedadstigende (venstre) kolon.
Hva er kolorektal kreft?
Kolorektal kreft omfatter kreft som utvikler seg både i tykktarmen og endetarmen. Den oppstår i den nedre delen av fordøyelsessystemet ved unormal cellevekst. Den utvikles vanligvis ved at godartede polypper over tid blir til kreft. Sjansen for vellykket behandling øker betydelig dersom kolorektal kreft oppdages tidlig.
Hva er symptomene på tykktarmskreft?
Tykktarmskreft gir ofte ingen tydelige plager i tidlig fase. Symptomene oppstår vanligvis etter hvert som svulsten vokser, og kan oppsummeres slik:
Magesmerter eller kramper
Langvarig diaré, forstoppelse eller endringer i avføringsmønster
Blod i avføringen eller mørk (tjærefarget) avføring
Uforklarlig vekttap
Vedvarende tretthet og slapphet
Oppblåsthet eller følelse av fylde i magen
Disse plagene kan også være tegn på andre helseproblemer. Derfor er det viktig å oppsøke helsepersonell, spesielt ved vedvarende eller uforklarlige problemer.
Årsaker og risikofaktorer for tykktarmskreft
Den eksakte årsaken til tykktarmskreft er ikke fullt ut kjent, men ulike risikofaktorer er identifisert:
Alder: Risikoen øker hos personer over 50 år.
Familiehistorie: Risikoen er høyere hos personer med førstegangs slektninger med tykktarmskreft; i slike tilfeller anbefales det å starte screening tidligere.
Polypper: Polypper som dannes i tarmveggen kan over tid utvikle seg til kreft, derfor er det viktig å oppdage og behandle dem.
Genetiske forstyrrelser: Arvelige syndromer, spesielt Lynch syndrom (HNPCC), kan øke risikoen.
Inflammatoriske tarmsykdommer: Kroniske tarmsykdommer som Crohns sykdom og ulcerøs kolitt øker risikoen.
Livsstil: Kosthold med lite fiber og mye fett, overvekt (fedme), fysisk inaktivitet, røyking og høyt alkoholforbruk øker risikoen.
Visse helsetilstander: Type 2-diabetes øker også risikoen for tykktarmskreft.
Hvordan diagnostiseres tykktarmskreft?
I dag er endoskopiske metoder i forgrunnen ved diagnostisering av svulster i tykktarm og endetarm. Med koloskopi, som er standardmetoden, kan man både se innsiden av tarmen direkte og fjerne mistenkelige polypper. For endelig diagnose tas det biopsi (prøve fra mistenkelig vev for patologisk undersøkelse). Bildediagnostiske metoder som CT brukes også for å vurdere risiko for utbredt svulst eller spredning. Test for skjult blod i avføringen er en hyppig brukt screeningtest.
Stadier av tykktarmskreft og symptomer etter stadium
Stadium 0 (Karsinom in situ): Kreften er fortsatt begrenset til innsiden av tarmen. Vanligvis ingen symptomer.
Stadium 1: Kreften befinner seg i de indre lagene av tarmveggen. Lett magesmerte, endret avføringsmønster eller små mengder blod i avføringen kan forekomme.
Stadium 2: Svulsten kan ha vokst utenfor tarmveggen, men har ikke spredt seg til lymfeknuter. Magesmerter, tydelige endringer i tarmvaner, vekttap og oppblåsthet kan forekomme.
Stadium 3: Kreften har spredt seg til nærliggende lymfeknuter. Magesmerter, slapphet, tap av appetitt og blod i avføringen er mer fremtredende.
Stadium 4: Kreften har spredt seg til fjerne organer som lever eller lunger (metastaser). Alvorlig tretthet, vedvarende magesmerter, tarmobstruksjon og raskt vekttap kan forekomme.
Hvorfor oppstår tykktarmskreft?
Utviklingen av tykktarmskreft skjer vanligvis ved at godartede polypper over tid blir til kreft. Genetiske endringer i cellene spiller en rolle, men også miljømessige og livsstilsrelaterte faktorer er viktige. Selv om det ikke kan pekes på én bestemt årsak, kan det være forebyggende å unngå risikofaktorer og delta i screeningsprogrammer.
Hvor raskt utvikler tykktarmskreft seg?
Tykktarmskreft utvikler seg vanligvis sakte, over flere år. Det tar i gjennomsnitt 10–15 år for en polypp å utvikle seg til kreft. Derfor er regelmessig screening spesielt viktig for risikogrupper.
Typer tykktarmskreft
De aller fleste tykktarmskrefttilfeller er adenokarsinomer; disse svulstene oppstår fra kjertelcellene som kler innsiden av tarmen. Sjeldnere kan det også forekomme andre typer som lymfom, sarkom, karsinoid eller gastrointestinal stromal tumor (GIST). Diagnose og behandling kan variere mellom ulike svulsttyper.
Behandlingsmetoder for tykktarmskreft
Behandlingen planlegges individuelt ut fra sykdommens stadium, pasientens generelle tilstand og svulstens egenskaper. Kirurgisk behandling i tidlig stadium er ofte tilstrekkelig; målet er å fjerne polypper og kreftvev. Ved mer avanserte stadier ...
I enkelte tilfeller kan kjemoterapi, noen ganger strålebehandling og i dag også målrettet behandling eller immunterapi legges til hos enkelte pasienter. Oppfølging og behandling bør ledes av et spesialisert team.Kolonkreftkirurgi
Kirurgi er hovedtilnærmingen i behandlingen av tykktarmskreft. Prosedyren som utføres varierer avhengig av svulstens plassering og utbredelse; ved tidlige stadier kan kun polypper fjernes, mens det i mer avanserte tilfeller kan utføres delvis kolektomi (fjerning av en del av tykktarmen sammen med nærliggende lymfeknuter). Omfanget av kirurgien og pasientens restitusjonsprosess avhenger av sykdomsstadiet og individuelle faktorer.
Mulige risikoer ved kolonkreftkirurgi
Som ved alle kirurgiske inngrep, kan det også ved kirurgi for tykktarmskreft oppstå enkelte risikoer og komplikasjoner. Blant disse er blødning, skade på organer (for eksempel urinveier, blære, milt, lever, bukspyttkjertel eller tarm), lekkasje i tarmanastomoser, infeksjon i operasjonsområdet og nerveskader. Disse risikoene forsøkes minimert gjennom nøye oppfølging før og etter operasjonen.
Viktige forholdsregler etter operasjonen
I perioden etter operasjonen kan pasienten oppleve mild til moderat smerte, og av og til infeksjon eller blødning. Legen foreskriver smertestillende medisiner, og antibiotika kan gis for å redusere infeksjonsrisikoen. Å støtte blodsirkulasjonen gjennom bevegelse (for eksempel tidlig mobilisering og øvelser) og tilstrekkelig væskeinntak er viktig for å forebygge komplikasjoner. Det er viktig å følge legens anbefalinger og være oppmerksom på kostholdsråd i restitusjonsperioden.
Rehabiliteringsprosess og sykehusopphold
Etter kirurgi for tykktarmskreft kan det være nødvendig med et gjennomsnittlig sykehusopphold på 5–10 dager. Restitusjonen kan ta én til to måneder etter utskrivelse. I denne perioden er det viktig å følge kostholdsanbefalinger, ta medisiner regelmessig og ikke utsette kontrolltimer for å sikre en sunn prosess.
Hva kan gjøres for å forebygge tykktarmskreft?
Et kosthold rikt på fiber og balansert ernæring, tilstrekkelig inntak av kalsium og vitamin D, opprettholdelse av sunn kroppsvekt, regelmessig fysisk aktivitet, samt å unngå røyking og overdreven alkoholforbruk er viktige forebyggende faktorer. Spesielt etter fylte 50 år er rutinemessige screeningtester viktige for tidlig oppdagelse og bedre helseutfall.
Hvem har økt risiko for tykktarmskreft?
Globalt oppdages tykktarmskreft oftere hos personer over 50 år. Personer med familiehistorie med kolorektal kreft anbefales å gjennomgå regelmessig screening fra yngre alder. Flere studier har også vist at et kosthold med lite fiber og mye protein, vitamin D-mangel og helseproblemer som diabetes øker risikoen.
Hvor merkes smerten ved tykktarmskreft vanligvis?
Den kan merkes i nedre eller laterale deler av buken, og noen ganger som mer utbredt magesmerte.
Er positiv avføringstest et tegn på tykktarmskreft?
En positiv test for skjult blod i avføringen kan indikere blødning i tarmen, inkludert tykktarmskreft. For endelig diagnose kreves videre undersøkelser.
Kan tykktarmskreft oppdages med ultralyd?
Ultralyd er vanligvis ikke tilstrekkelig for direkte påvisning av kreft i tarmen. Metoder som koloskopi og CT er mer effektive i diagnostikken.
Er kirurgi for tykktarmskreft risikabelt?
Som ved alle kirurgiske inngrep finnes det visse risikoer, men med et erfarent team og god oppfølging kan disse risikoene reduseres.
Hvilken avdeling bør man kontakte ved kolon- (tarm-)kreft?
Avdelingene for generell kirurgi og/eller gastroenterologi er de spesialitetene man bør kontakte for diagnose og behandling.
Hvor lenge varer en operasjon for tykktarmskreft?
Varigheten varierer avhengig av kreftens plassering og utbredelse, men varer i gjennomsnitt 2–3 timer.
Kan tykktarmskreft behandles med medisiner?
Ved avanserte stadier kan medikamentell behandling som kjemoterapi benyttes. Ved tidlige stadier er kirurgi hovedbehandlingen.
Er tykktarmskreft genetisk?
Personer med familiehistorie med tykktarmskreft har økt risiko på grunn av genetisk disposisjon, men ikke alle tilfeller er genetiske.
Kommer tykktarmskreft tilbake?
Regelmessig oppfølging etter behandling er viktig. Sykdommen kan i noen tilfeller komme tilbake, så det er viktig å følge legens anbefalinger.
Er tykktarmskreft og endetarmskreft det samme?
Selv om tykktarms- og endetarmskreft har lignende egenskaper, kan behandling og tilnærming variere avhengig av lokalisering. Begge kalles samlet "kolorektal kreft".
Kilder
Verdens helseorganisasjon (WHO) – Informasjonsside om kolorektal kreft
https://www.who.int/news-room/fact-sheets/detail/colorectal-cancer
American Cancer Society – Retningslinjer for kolorektal kreft
European Society for Medical Oncology (ESMO) – Retningslinjer for klinisk praksis ved kolorektal kreft
Centers for Disease Control and Prevention (CDC) – Informasjon om kolorektal kreft
The Lancet, New England Journal of Medicine – Nyere forskning om kolorektal kreft
Vi er kommet til slutten av vår artikkel. Kanskje du eller noen du er glad i har blitt rammet av denne sykdommen.
Universet rommer både det gode og det onde; det vakre og det stygge; Leyla og Mecnun, og på samme måte sykdom og helbredelse.
Må det du møter på din vei, være neste stopp mot helbredelse.
Kunnskap er makt. Hvert skritt du tar med kunnskap i møte med sykdom, er den vakreste veien mot håp.
Jeg ønsker deg og dine et liv fylt med helse…