Det du bør vite om blodkreft (leukemi)

Hva er leukemi?

Leukemi er en type kreft som oppstår ved unormal og ukontrollert vekst av blodceller i benmargen, og kan observeres i alle aldersgrupper, men forekommer spesielt hyppigere hos barn og voksne over 50 år. Ved tidlig diagnose øker suksessraten for behandling betydelig. Derfor er det av avgjørende betydning å oppdage leukemisymptomer i tide og starte behandling raskt.

Leukemi oppstår når stamcellene i benmargen formerer seg raskt og ukontrollert uten å fullføre sin normale utvikling. Denne tilstanden påvirker først benmargsvevet og kan etter hvert spre seg til hele kroppen. I benmargen produseres røde blodceller (erytrocytter), hvite blodceller (leukocytter) og blodplater (trombocytter). Spesielt hvite blodceller spiller en nøkkelrolle i kroppens forsvar mot infeksjoner og celler med tendens til kreftutvikling.

Hvite blodceller kan produseres ikke bare i benmargen, men også i ulike organer som lymfeknuter, milt og thymus. Ubehandlet kan leukemi ha et alvorlig forløp. Leukemier som skyldes overdreven vekst av modne leukocytter utvikler seg vanligvis sakte, mens tilstander med et overskudd av umodne leukocytter kan utvikle seg raskt og gi alvorlige symptomer i løpet av noen uker eller måneder.

Hvilke typer leukemi finnes?

Leukemier deles generelt inn i to hovedgrupper etter progresjonshastighet: akutt (hurtig forløpende) og kronisk (langsomt forløpende). Akutte leukemier kjennetegnes av rask cellevekst og plutselige symptomer, mens de kroniske formene har et snikende og langsomt forløp som kan vare i årevis.

Begge hovedgruppene deles inn i underkategorier avhengig av hvilken type hvit blodcelle som formerer seg unormalt:

• De som utvikles fra myeloide celler kalles "myeloid leukemi",

• De som stammer fra lymfocytter kalles "lymfoblastisk (eller lymfocytisk) leukemi".

Det finnes også sjeldnere undertyper av leukemi (for eksempel juvenil myelomonocytisk leukemi, hårcelleleukemi).

De fire vanligste hovedtypene av leukemi er:

1. Akutt lymfoblastisk leukemi (ALL)

Dette er den vanligste typen leukemi hos barn, men kan også forekomme hos voksne. Hos pasientene formerer umodne hvite blodceller av lymfocyttopprinnelse seg ukontrollert. Overlevelsesratene for ALL hos voksne og barn varierer avhengig av alder, generell helse og respons på behandling.

2. Akutt myeloid leukemi (AML)

Oppstår som følge av unormal vekst av myeloide celler uten modning. Forekommer ofte blant unge voksne og eldre. Suksessraten for behandling av AML øker stadig med utviklingen av medisinske tilnærminger.

3. Kronisk lymfocytisk leukemi (KLL)

Diagnostiseres oftest i høyere alder, vanligvis over 60 år. I denne formen akkumuleres modne, men dysfunksjonelle lymfocytter i kroppen og forstyrrer normal funksjon i benmargen og andre vev.

4. Kronisk myeloid leukemi (KML)

KML forekommer hyppigere i alderen 25–60 år, og kjennetegnes av unormal vekst av myeloide celler. Nye målrettede molekylære legemidler som øker behandlingsresponsen har forbedret overlevelsesratene.

Hva er symptomene på leukemi?

Symptomer på leukemi kan ligne på andre benmargssykdommer og inkluderer vanligvis følgende:

• Tretthet, blekhet, lett utmattelse, kortpustethet (på grunn av blodmangel)

• Hyppige infeksjoner (på grunn av svekket immunsystem)

• Uventede blødninger fra nese, tannkjøtt eller under huden, blåmerker og små utslett (petekkier)

• Manglende appetitt, vekttap, nattesvette

• Langvarige infeksjoner med høy feber

• Bein- og leddsmerter

• Forstørrede lymfeknuter i områder som hals, armhule eller lyske

• Hevelser i hud eller mage

Leukemi hos barn: Symptomer og funn

Leukemi utgjør en betydelig andel av krefttilfellene hos barn, spesielt i alderen 2–10 år. Hos spedbarn avtar de beskyttende stoffene fra morsmelken i løpet av de første månedene, og immunsystemet utvikler seg videre på egen hånd. I denne prosessen kan enkelte virale infeksjoner, genetisk disposisjon og D-vitaminmangel øke risikoen for å utvikle leukemi.

Vanlige symptomer hos barn:

• Uttalt blekhet i huden

• Vekttap, manglende matlyst

• Langvarige eller tilbakevendende febersykdommer

• Blåmerker og hevelser på kroppen

• Forstørret og oppblåst mage

• Bein- eller leddsmerter

Ved sykdomsutvikling kan spredning av kreftceller til sentralnervesystemet eller andre organer føre til tilleggssymptomer som hodepine, kvalme og kramper.

Hva er risikofaktorene for leukemi?

Leukemi har en viktig plass blant kreftsykdommer på verdensbasis, og forekommer noe hyppigere hos menn enn hos kvinner. Risikofaktorene varierer mellom ulike undertyper av leukemi:

Akutt lymfoblastisk leukemi (ALL)

Selv om alle årsakene ikke er kjent, kan høy eksponering for stråling, enkelte kjemiske stoffer (for eksempel benzen), tidligere cellegiftbehandling, enkelte virale infeksjoner (HTLV-1, Epstein–Barr-virus), noen genetiske sykdommer (Downs syndrom, Fanconi-anemi) øke risikoen for ALL.

Akutt myeloid leukemi (AML)

Kjente risikofaktorer for AML er genetiske mutasjoner, økende alder, røyking, enkelte blodsykdommer eller tidligere cellegiftbehandling, samt Downs syndrom.

Kronisk lymfocytisk leukemi (KLL)

Årsaken til KLL er ikke fullt ut kjent. Likevel øker høy alder, mannlig kjønn, eksponering for visse kjemiske stoffer og familiehistorie med KLL risikoen.

Kronisk myeloid leukemi (KML)

KML er vanligvis forbundet med en genetisk endring som oppstår i løpet av livet (ikke arvet). En genetisk endring kalt "Philadelphia-kromosomet" påvises i de fleste KML-tilfeller, og denne endringen fører til ukontrollert vekst av celler i benmargen.

Hvordan stilles diagnosen leukemi?

Målet med leukemidiagnose er å fastslå sykdommens tilstedeværelse, undertype og utbredelse på riktig måte. Følgende trinn benyttes i diagnoseprosessen:

• Detaljert sykehistorie og klinisk undersøkelse: Blekhet som tyder på anemi, forstørrede lymfeknuter eller organer, hudforandringer vurderes.

• Blodprøver: Fullstendig blodtelling, biokjemi, leverfunksjonstester og koagulasjonstester utføres.

• Perifer blodutstryk: Brukes for å undersøke tilstedeværelsen av unormale celler i blodet.

• Benmargsbiopsi/-aspirasjon: For endelig diagnose, spesielt ved akutte tilfeller, vurderes en prøve tatt fra benmargen under mikroskop.

• Genetiske og molekylære tester: Spesielt ved KML undersøkes Philadelphia-kromosomet og BCR-ABL-genendring.

Benmargsbiopsi utføres oftest fra hoftebenet og vurderes i spesiallaboratorier.

Hva tilbys i behandlingen av leukemi?

Behandlingsplanen må alltid utarbeides av et spesialisert team innen blodsykdommer og onkologi, med hensyn til leukemitype og pasientens generelle helsetilstand. De viktigste behandlingsmetodene som benyttes i dag er:

Kjemoterapi

Målet er å eliminere unormale celler med ulike cellegiftmedisiner. Hvilke medisiner som brukes og hvordan, bestemmes ut fra leukemitypen og pasientens spesielle situasjon.

Strålebehandling

Målet er å ødelegge leukemiceller ved hjelp av høyenergistråler. Strålebehandling brukes vanligvis i utvalgte tilfeller, noen ganger også som forberedelse til stamcelletransplantasjon.

Biologiske og molekylære behandlinger

Ny generasjons medisiner som styrker immunsystemet eller retter seg mot kreftceller (immunterapi, biologiske midler, målrettede molekylære behandlinger) spiller en viktig rolle ved enkelte typer leukemi. For eksempel har tyrosinkinasehemmere utviklet for KML vært banebrytende i behandlingen av denne sykdommen og har en gunstigere bivirkningsprofil enn cellegift.

Stamcelle- (benmargs-) transplantasjon

Denne prosedyren, hvor benmargen fullstendig fjernes og erstattes med friske stamceller, er en av de mest effektive behandlingsalternativene og brukes hos egnede pasienter. Under og etter prosedyren kan det oppstå visse bivirkninger. Spesielt problemer knyttet til immunsystemet (f.eks. GVHD), organskade og infeksjonsrisiko må tas i betraktning. Derfor bør transplantasjonen utføres ved erfarne sentre.

Støttende behandlinger

For å redusere risikoen for anemi, infeksjon og blødning som følge av kjemoterapi og andre behandlinger, er blodoverføring, infeksjonsforebyggende medisiner, eventuelt antibiotika og andre støttende behandlinger nødvendig.

Takket være moderne behandlingsmetoder har overlevelsesratene hos leukemipasienter økt betydelig de siste årene. For eksempel var 5-års overlevelsesraten rundt 30 prosent på 1970-tallet, mens dagens data viser at denne andelen har økt til over 60 prosent med riktig behandling og tidlig diagnose.

Husk; å oppsøke en helseinstitusjon uten å miste tid når symptomer oppdages for tidlig diagnose og effektiv behandling gir store fordeler for livskvalitet og sykdomsforløp.

Ofte stilte spørsmål

1. Er leukemi smittsomt?

Nei, leukemi er ikke en smittsom sykdom. Den utvikles gjennom genetiske endringer, miljømessige og individuelle risikofaktorer og overføres ikke fra person til person.

2. Hva forårsaker leukemi med sikkerhet?

Den eksakte årsaken til leukemi er ofte ukjent. Imidlertid kan genetiske faktorer, visse kjemiske stoffer, miljøfaktorer som stråling og noen virus øke risikoen.

3. Kan leukemi behandles?

Mange typer leukemi kan kontrolleres eller fullstendig elimineres, spesielt med tidlig diagnose og riktig behandling. Sjansen for behandling varierer avhengig av pasientens alder, generelle tilstand og typen leukemi.

4. Hvor lenge lever personer med leukemi?

Overlevelsestiden ved leukemi er nært knyttet til sykdomstype, tidspunkt for diagnose, respons på behandling og individuelle helseforhold. I dag er lang overlevelse mulig med vellykkede behandlinger.

5. Hvorfor er leukemi vanligere hos barn?

Noen genetiske og immunologiske egenskaper hos barn, kombinert med miljøfaktorer, kan gi økt disposisjon for leukemi. Men hos de fleste barn kan det ikke påvises noen sikker årsak.

6. Er benmargstransplantasjon egnet for alle?

Nei, benmargstransplantasjon anbefales ikke til alle pasienter. Egnethet vurderes av leger ut fra pasientens alder, generelle helsetilstand, sykdomsundergruppe og andre medisinske faktorer.

7. Hvilke andre sykdommer kan forveksles med leukemi?

Leukemi kan forveksles med noen infeksjoner, anemityper og andre blodsykdommer. Differensialdiagnose stilles ved hjelp av fullstendige blodprøver og videre undersøkelser.

8. Er det mulig å forebygge leukemi?

Selv om det ikke kan forebygges helt, kan det å unngå røyking og skadelige kjemikalier, tilegne seg sunne levevaner og gjennomføre regelmessige helsekontroller bidra til tidlig oppdagelse av sykdommen.

9. Er leukemipasienter mer utsatt for infeksjoner?

Ja, benmargen og immunsystemet påvirkes. Derfor er det viktig å være nøye med hygiene, unngå folkemengder og infiserte miljøer, og om nødvendig ta beskyttende forholdsregler.

10. Fører leukemi til hårtap?

Noen medisiner som brukes under behandlingen (spesielt kjemoterapi) kan føre til hårtap. Denne effekten er vanligvis midlertidig, og håret kan vokse ut igjen etter behandlingen.

11. Er leukemi arvelig?

Arvelig overføring er ikke vanlig i de fleste leukemitilfeller. Imidlertid kan noen genetiske syndromer øke risikoen for å utvikle leukemi.

12. Hva bør man være oppmerksom på under leukemibehandling?

Det er viktig å beskytte seg mot infeksjoner, følge legenes anbefalinger nøye, ikke forsømme regelmessige kontroller og informere helseteamet om bivirkninger.

Kilder

• Verdens helseorganisasjon (WHO): Leukemi

• US Centers for Disease Control and Prevention (CDC): Leukemia Patient Facts

• American Cancer Society: Leukemia Overview

• European Hematology Association: Leukemia Guidelines

• Cancer Research UK: Leukemia Types and Treatments