Armsmerter: Årsaker, Diagnostisering og Behandlingsalternativer
Generell informasjon om armsmerter
Armsmerter er en klage som kan oppstå i hvilken som helst del av armen fra skulderen til fingertuppene, ofte ubehagelig og kan gjøre dagliglivet utfordrende. Smerten kan føles som brennende, stikkende, trykkende eller nummen. I noen tilfeller oppstår smerten kun i ett fokus, mens den andre ganger kan spre seg til hele armen. Både høyre og venstre arm kan være påvirket, men det er sjelden at begge armer rammes samtidig. Smerten kan oppstå under bevegelse eller i hvile, og denne forskjellen kan være veiledende for å fastslå den underliggende årsaken.
Vanlige årsaker til armsmerter
Armsmerter kan ha mange ulike årsaker. Nerveinnklemminger, skulderleddproblemer, muskel- og seneskader, leddproblemer og til og med enkelte systemiske sykdommer kan føre til denne tilstanden.
Nakkebrokk (Cervikal skiveprolaps): Når skivene mellom nakkevirvlene trykker på ryggmargen eller nerverøttene, kan smerten spre seg fra overarmen til fingrene. Noen ganger kan denne smerten ledsages av ubehag mellom nakken og skulderbladet, svakhet eller nummenhet i armmusklene.
Skulderleddproblemer: Ved betennelsesrelaterte eller mekaniske skulderplager som frossen skulder, impingement-syndrom eller bursitt, sprer smerten seg vanligvis til skulder og overarm, og blir tydeligere ved skulderbevegelser. Bevegelsesinnskrenkning er ofte til stede i slike tilfeller.
Lateral epikondylitt (tennisalbue): Denne tilstanden, som særlig viser seg med smerter på utsiden av albuen, er ofte forbundet med gjentatte hånd- og armbevegelser. Smerten går som regel ikke forbi albuenivå.
Nerveinnklemminger: Ved tilstander som ulnar sulcus-syndrom og karpaltunnelsyndrom, kan innklemming av nerver føre til armsmerter, ofte ledsaget av nummenhet eller prikking i fingrene. Ved karpaltunnelsyndrom påvirkes særlig tommel og langfinger, mens nummenhet ved ulnar sulcus-syndrom kan starte fra albuen og nå ring- og lillefinger.
Armsmerter relatert til hjertet
Armsmerter kan noen ganger også være et symptom på hjertesykdommer. Særlig sterke, plutselig oppståtte smerter som oftest kjennes i venstre arm, kan varsle om hjerteinfarkt (myokardinfarkt). Ved hjertederiverte smerter snakker man om smerter som starter i brystområdet og sprer seg til kjeve, rygg og arm. Dersom dette ledsages av tungpust, kvalme, svimmelhet eller kaldsvette, kreves akutt medisinsk vurdering. Det må imidlertid ikke glemmes at ikke all armsmerte skyldes hjertesykdom; en grundig undersøkelse og tester må til for å fastslå den eksakte årsaken.
Hvordan varierer armsmerter?
Styrken og formen på armsmerten kan variere betydelig. Smerten kan noen ganger føles brennende eller stikkende, andre ganger som stikkende eller verkende. Den kan være lokalisert til ett punkt eller ha en utstrakt karakter. Det er også viktig å skille mellom smerter som øker ved bevegelse og de som blir tydeligere i hvile. Varighet, sammenheng med aktivitet og ledsagende symptomer (for eksempel nummenhet eller krafttap) gir viktige ledetråder for legen.
Diagnostiske metoder ved armsmerter
For å finne årsaken til armsmerten tas det først en detaljert sykehistorie: tidspunkt for smertestart, type, varighet, styrke og ledsagende symptomer vurderes. Ved klinisk undersøkelse vurderes ømhet, leddbevegelighet, nerve- og muskelfunksjon nøye. Ytterligere tester kan organiseres som følger:
Røntgen: Førstevalg ved mistanke om traume eller benbrudd.
Magnetisk resonanstomografi (MR): Brukes spesielt ved nerveinnklemminger, bløtvevs- og muskel-seneskader eller skulder- og nakkeproblemer.
Elektromyografi (EMG): Hjelper ved mistanke om forstyrrelser i nerveledning, for eksempel ved karpaltunnel- eller ulnar sulcus-syndrom.
For korrekt diagnose og effektiv behandling er det svært viktig å oppsøke en spesialist på området.
Håndtering og behandlingsalternativer ved armsmerter
Behandlingen av armsmerter varierer avhengig av den underliggende årsaken:
Ved traumatiske skader (brudd, luksasjon, muskelskade): Hvil av det aktuelle området, gips eller skinne, og noen ganger kirurgisk behandling kan være nødvendig.
Ved smerter forårsaket av nakkebrokk: Ved milde til moderate tilfeller anbefales vanligvis smertestillende og muskelavslappende medisiner samt tett oppfølging. Ved tydelig nervekompresjon eller vedvarende smerte vurderes kirurgisk inngrep.
Ved skulder- og leddplager: Første trinn er medikamentell behandling for å lindre smerte, eventuelt kortvarig hvile og fysioterapi. Ved manglende respons på medikamenter og fysioterapi kan injeksjoner i leddet eller kirurgisk behandling vurderes.
Ved nerveinnklemminger (karpaltunnel, ulnar sulcus-syndrom): Bruk av skinne for å redusere spenning i området, tilskudd av B12-vitamin og fysioterapimetoder (parafinbad, TENS, ultralyd) kan være nyttig. Ved tydelig nervetap vurderes kirurgisk behandling.
Ved lateral epikondylitt: Aktivitetsbegrensning, bruk av albuebånd (brace) og smertestillende medisiner er førstevalg. Ved behandlingsresistente tilfeller kan lokal steroidinjeksjon eller kirurgiske metoder vurderes.
Det viktigste er å fastslå den eksakte sykdommen som forårsaker armsmerten og å bestemme en individuell behandlingsplan for hver pasient. Dersom du opplever armsmerter, er det tryggest å rådføre seg med relevante spesialister i stedet for å stille diagnose eller behandle deg selv.
Ofte stilte spørsmål
1. Hvorfor får man armsmerter?
Armsmerter kan ha mange årsaker. Muskel- og leddskader, nerveinnklemminger, skulderplager, nakkebrokk og sjeldnere hjerteproblemer kan føre til dette. Ved vedvarende, sterke eller gjentakende smerter bør man oppsøke en spesialist.
2. Kan armsmerter være et tegn på hjerteinfarkt?
Særlig dersom det oppstår sterke, plutselige smerter i venstre arm som sprer seg til bryst, kjeve eller rygg, ledsaget av tungpust og kaldsvette, bør man mistenke hjerteinfarkt. I slike tilfeller må man umiddelbart søke medisinsk hjelp.
3. Hvilken spesialist bør jeg oppsøke ved armsmerter?
Ved armsmerter kan det være hensiktsmessig å oppsøke spesialist i ortopedi, fysikalsk medisin og rehabilitering, nevrologi eller hjertesykdommer (kardiologi). Du vil bli henvist til riktig fagområde ut fra dine symptomer.
4. Hva kan jeg gjøre hjemme mot armsmerter?
Ved enkle muskelstrekk kan kortvarig hvile, kuldebehandling og reseptfrie smertestillende brukes. Dersom smerten er sterk, vedvarende eller mistenkes etter skade, bør lege kontaktes.
5. Når er armsmerter en akutt tilstand?
Ved armsmerter sammen med brystsmerter, tungpust, kaldsvette, kvalme eller svimmelhet bør man straks oppsøke sykehus. Plutselig krafttap, manglende evne til å bevege armen eller feilstilling etter skade krever også akutt vurdering.
6. Hva bør jeg gjøre hvis jeg har vedvarende armsmerter?
Hvis smerten har vart lenge, øker ved aktivitet eller ledsages av følelses- eller muskeltap, nummenhet eller lignende symptomer, bør man oppsøke helsepersonell for utredning og behandling.
7. Hvilke undersøkelser gjøres ved armsmerter?
Etter undersøkelse kan det være aktuelt med røntgen, MR, noen ganger EMG og laboratorietester. Hvilke tester som er nødvendige avhenger av årsaken til plagene.
8. Kan personer med armsmerter trene?
Avhengig av årsaken til smerten kan ulike øvelser anbefales, eller det kan være aktuelt med hvile i smerteperioden. For individuelle råd bør du rådføre deg med lege.
9. Når er kirurgi nødvendig ved sterke armsmerter?
Kirurgi vurderes vanligvis ved manglende respons på medikamentell og fysikalsk behandling, alvorlig nerveinnklemming eller ved brudd/luksasjon. Det er viktig å følge legens anbefalinger for behandlingsplanen.
10. Er armsmerter alltid et tegn på en alvorlig sykdom?
Som oftest skyldes det muskelstrekk eller lette leddskader, men i noen tilfeller kan det være tegn på alvorlig sykdom. Ved tilstedeværelse av risikofaktorer som nevnt ovenfor, er medisinsk vurdering nødvendig.
Kilder
World Health Organization (WHO): Musculoskeletal conditions
American Academy of Orthopaedic Surgeons (AAOS): Armsmerter
American Heart Association (AHA): Varselsymptomer på hjerteinfarkt
Mayo Clinic: Armsmerter
U.S. National Library of Medicine (MedlinePlus): Armskader og lidelser